dialyse
Illustrasjonen viser prinsippet for dialyse. I det store begeret er det dialysevæske, i dette tilfellet uten noen partikler. I beholderen (dialysemembranen) som er senket ned i dialysevæsken er det en væske med store og små partikler. De partiklene som er små nok til å komme gjennom dialysemembranen (proteiner og salter) vil sive ut, slik at det blir likevekt mellom dialysevæsken og den opprinnelig konsentrerte væsken. Store partikler (som for eksempel blodceller) vil ikke komme gjennom dialysemembranen.
Dialyse er enkjemisk metode for å skille faste stoffer fra enløsning. Innenmedisin brukesdialysebehandling for personer med nedsattnyrefunksjon.
Til dialyse brukes endialysator, som er et kar der bunnen består av enmembran av vanntiltrekkende stoff. Løsningen fylles i dialysatoren, og den plasseres i et annet kar som er fylt med rent vann. Membranen kan lages av etkunststoff,cellofan,keramikk eller annet. Småmolekyler ogioner trenger gjennom membranen og ut i vannet, som stadig må fornyes, mens det kolloide stoffet blir igjen.
Vedelektrodialyse plasseres dialysatoren mellom toelektroder som begge står i rent vann. Når enlikestrøm sendes gjennom vannet, vil positive og negative ioner trekkes til hver sin elektrode, og vannet trenger ikke å fornyes.
Historikk
Dialysemetoden ble oppfunnet i 1861 av den britiske fysikeren og kjemikerenThomas Graham til å skillekrystalloide bestanddeler frakolloide bestanddeler i en vandig løsning.
Les mer i Store norske leksikon
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Fagkonsulent for artikkelen:
- Trygve Holtebekk,Universitetet i Oslo
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
