de facto
De facto er latin og betyr «faktisk», «i gjerning» eller «i realiteten». Det motsatte avde facto erde jure. De facto brukes både i folkeretten og i dagligtale.
Folkeretten
De facto ogde jure er uttrykk som særlig brukes ifolkeretten. Når det har oppstått en ny stat, eller en eksisterende stat har fått en nyregjering på irregulært vis (for eksempel vedstatskupp ellerrevolusjon), må resten av folkerettssamfunnet ta stilling til om de skal anerkjenne den nye staten eller regjeringen, og da entende facto ellerde jure.
Forskjellen mellom disse formene for anerkjennelse i rettslig sammenheng er omtvistet, og den er hovedsaklig politisk. Anerkjennelsede facto er av en mer forbeholden karakter og antas å kunne tilbakekalles, mens anerkjennelsede jure er endelig.
Dagligtale
Bruken av uttrykketde facto er ikke avgrenset til folkeretten.De facto kan også ha den løsere betydningen «i praksis», «i realiteten», som for eksempel i «hun er den somde facto bestemmer» og liknende uttrykk.
Les mer i Store norske leksikon
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.