cirkumfleks
På norsk blir diakritiske teikn fyrst og fremst brukt i lånord frå fransk og for å skilje mellom ord som blir skrivne på same måte, men har ulik tyding. I eksempla er det vald ut éi tyding av kvart ord, som eksempel på korleis vi kan bruke diakritiske teikn i norsk. Det er meir vanleg å bruke diakritiske teikn i nynorsk enn bokmål, og eksempelet er difor på nynorsk.
Cirkumfleks har to betydninger: det er navnet på detdiakritiske tegnet ^, og er også navn på en toppet tonebevegelse innenfor en lang vokal eller stavelse.
Diakritisk tegn
Cirkumfleks brukes inorsk bare i lånord frafransk og i noen få norske ord for å unngå forveksling. Et eksempel på det siste er i ordetfôr (dyremat). Tegnet er noe vanligere inynorsk ennbokmål, for eksempel i ord somvêr(bokmålvær) oglêr (bokmållær).
I fransk kan cirkumfleks stå over allevokaler unntatt y. ê uttales åpent, [ɛ], og vanligvis viser cirkumfleks at vokalen uttales lang. Bruken av cirkumfleks i fransk rettskrivning markerer normalt at en tidligeres foran konsonant er falt ut, noe som skjedde i middelalderen. Sammenlign franskgoût 'smak' medgusto på portugisisk, spansk og italiensk, oggust på katalansk og rumensk.
Esperanto bruker cirkumfleks over konsonanter: ĉ = tsj, ĝ = dsj, ĥ = som i tysk ach, ĵ = stemt sj, ŝ = sj.
Tonebevegelse
Innenfonetikk betyr cirkumfleks en totoppettonebevegelse (fallende–stigende, stigende–fallende) innenfor en lang vokal eller stavelse.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
