En celle er den minste enheten forliv. Alleorganismer er bygget opp av enten én eller flere celler.
Allebakterier og noendyr,planter ogsopp består av bare én celle. Disse kalles encellede organismer. Noen organismer kan bestå av flere identiske celler og danner dakolonier. De aller fleste organismer består av mange ulike celler, som samarbeider på ulike måter. Antallet celler i slike organismer er vanligvis enormt stort, og avhenger blant annet av hvor stor organismen er. Enelefant har for eksempel flere celler enn enmus. Hvert menneske består av et sted mellom 30 og 40billioner celler.
De fleste celler er så små at man ikke kan se dem med øynene, men noen er veldig store, som etegg. Noen celler (nerveceller) kan strekke seg helt fra én ende av kroppen til en annen. De fleste celler kan vi kun observere gjennommikroskop.
Alle celler har enhinne av fett som fungerer som en grense til omgivelsene og til andre celler, encellemembran.
Alle celler har noen egenskaper til felles, men det er også mye som kan gjøre celler veldig ulike. Ulike typer celler kan løse ulike oppgaver, som å være celler imuskler, celler som beskytter mot sykdom, eller celler som sprer sykdom. Ulike celler i en organisme har ulike funksjoner og i en organisme har vi derfor mange ulike celletyper. For eksempel har mennesker omtrent 220 ulike celletyper i kroppen. Nesten alle celler inneholderarvemateriale som forteller hva cellen skal gjøre.
Alle celler kan dele seg ved hjelp avcelledeling og på denne måten videreføres arvematerialet til neste generasjon celler. Alle celler stammer fra eksisterende celler. Dette innebærer at alle celler stammer fra en urcelle som var begynnelsen på alt liv påJorda for omtrent tre milliarder år siden.
Alle celler trenger ogsåenergi for å utføre ulike oppgaver. Celler er derfor i stand til å omdannenæringsstoffer til energi i en prosess som kallescelleånding.
Alle celler har en bestemt levetid. Noen celler lever i noen få timer andre i flere år.Celledød er en nøye kontrollert prosess både blant encellede og flercellede organismer. Når cellen dør fyller den ikke lenger kriteriene for liv. Døde celler løses etter hvert opp til ulike organiske og uorganiskemolekyler som gjenbrukes av andre organismer.
Cellenes fellestrekk
Alle celler har noen grunnleggende fellestrekk:
- inneholder arvemateriale i form avDNA
- har evnen til å danne nye celler gjennomcelledeling
- har metabolisme og kan omdannesukker,proteiner ogfett til energi i form avATP
- kan lage sine egne proteiner basert på informasjon i arvematerialet
- kan kommunisere med omgivelsene og respondere på endringer i miljø
- kan ta opp næring fra omgivelsene og kvitte seg med avfallsstoffer
- Les mer om:cellens oppbygning,celledeling,DNA,metabolisme,proteinsyntese
Celler med og uten kjerne
Hvert DNA-molekyl inneholder flere tusen ulike gener, det vil si informasjon om proteiners oppbygging. DNA-molekylene er dermed for store til å komme ut av kjernen. Syntese av proteiner foregår i cytoplasma. Når et protein skal dannes, skjer derfor først en kopiering av den delen av DNA som inneholder oppskriftene for proteinet (1). Kopien som dannes kalles pre-mRNA. Det inneholder overflødige biter som først må kuttes vekk. Det ferdige bearbeidede mRNA sendes ut av kjernen (2). I cytoplasma bindes mRNA til ribosomer, som hekter aminosyrer sammen i en rekkefølge bestemt av aminosyrerekkefølgen. Den spesielle fasongen, eller konformasjonen, bestemmer proteinets funksjon.
Celler deles gjerne inn i:
- celler uten kjerne (prokaryote)
- celler med kjerne (eukaryote)
- en mellomting, som kallesarker
Bakterier er prokaryoter.Plante- ogdyreceller,sopp ogalger hører til eukaryote celler.
Arkene er en gruppe organismer som regnes som en mellomting mellom prokaryote og eukaryote celler. Vi finner dem ofte i mer ekstreme miljøer, som for eksempel i varme kilder eller i veldig salte miljøer.
- Les mer om prokaryoter, eukaryoter og arker:liv – systematisk inndeling
Prokaryoter – celler uten kjerne
Prokaryote organismer, ellerbakterier, har en veldig enkel oppbygging. Bakteriene har arvematerialet sitt liggende løst icytosol. Disse cellene lever hele sitt liv som en encellet organisme.
Bakteriene kan allikevel leve i tett kontakt med andre bakterier og sender ofte signaler til hverandre og er svært villige til å delegenetisk materiale. Denne delingskulturen mellom bakterier spiller en viktig rolle når gener forantibiotikaresistens spres mellom bakterier.
Eukaryoter – celler med kjerne
Alle eukaryote celler har encellekjerne hvor arvematerialet ligger beskyttet. En del eukaryote organismer kan leve hele sitt liv som en enkelt celle. Disse kalles forprotister og er en stor gruppe organismer som omfatter encelledealger,protozoer og noensopper.
De fleste eukaryote celler lever allikevel i tett kontakt med hverandre og dannerorganer ogvev i større flercellede organismer. Alleplanter ogdyr, og mangesopper ogalger er eukaryote organismer.
Cellene blir ulike gjennomcelledifferensiering.Organeller er strukturer inne i cellen som har ulike funksjoner.
Plante- og dyreceller
Planteceller ogdyreceller har en rekke kjennetegn som er felles for dem:
- cellemembran
- cellekjerne med arvestoff i form avDNA
- mitokondrier som drivercelleånding
- celleskjelett
Strukturer vi finner i dyreceller, men ikke i planteceller er:
- små membranblærer kaltlysosomer som bryter ned næringsstoffer
- strukturer kaltsentrioler, som er viktige i celledeling
- flageller (finnes også hos noenplantespermier)
Strukturer vi finner i planteceller, men ikke i dyreceller er:
- en stor membranblære kaltvakuole som både lagrer og bryter ned næringsstoffer
- cellevegg dannet avcellulose som stiver opp og gir støtte til plantecellen
- kloroplaster som driverfotosyntese
- kanaler som kan gå mellom cellene, kaltplasmodesmata
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrevTor Stian Holte
I Sender, Ron, Fuchs, Shai & Milo, Ron 2016. Revised Estimates for the Number of Human and Bacteria Cells in the Body. PLOS Biology https://doi.org/10.1371/journal.pbio.1002533 oppgis tallet på celler i menneskekropphen til 30 billioner. Har dere andre eller nyere kilder?
svarteHalvard Hiis
Hei! Fagansvarlig har nettopp oppdatert artikkelen. Hun henviser til at nyere publikasjoner ofte viser til 37 billioner, jamfør følgende artikkel: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6085824/ Vennlig hilsen Halvard i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
