Breddegrad er enbreddesirkel som inngår iJordenskoordinatsystem. Breddegraden spesifiserer hvor på jordoverflaten et punkt er i nord–sør-retning. Den angis som etvinkelmål som går fra 0° vedekvator til 90° ved polene (Nordpolen ellerSydpolen).

Breddegrad brukes sammen medlengdegrad til å fastslå en presis stedsangivelse på Jordens overflate. Siden nordlige og sørligehalvkule har samme gradinndeling (0 til 90), skilles det mellom nordlige breddegrader, som er breddegrader nord for ekvator, og sørlige breddegrader, som er breddegrader sør for ekvator. I praksis tilføyes en N eller S etter koordinaten for å angi nordlig, henholdsvis sørlig breddegrad.

For mer nøyaktig stedsangivelse er hver grad delt inn i 60′ (minutter – sebueminutt) som igjen er delt inn i 60″ (sekunder – sebuesekund). Dette koordinatsystemet er vanlig å bruke forlandkart ogsjøkart. Igeografiske informasjonssystemer (GIS) og ved bruk avGPS er det i dag blitt vanlig å fremstillefraksjoner av grad som etdesimaltall, som da blir omtalt somdesimalgrad.

Med dette systemet blirJorden delt inn i 180 grader. Avstanden mellom hver grad blir da i gjennomsnitt 111,1kilometer (km), men siden Jordens omkrets ikke er helt sirkulær, varierer avstanden noe etter distansen fraekvator. Avstanden mellom breddegradene varierer fra 110,6 til 111,7 km.

Tidligere ble ennautisk mil definert som ¹⁄₆₀ av en breddegrad, det vil si ett bueminutt. Det blir i gjennomsnitt lik cirka 1852meter. Siden avstanden mellom breddegradene varierer noe, er en nautisk mil i dag fastsatt lik eksakt 1852 meter.