Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti ble etablert i 1898. På partiets andre kongress i 1903 oppsto det en splittelse og partiet ble delt i to hovedretninger, bolsjeviker (russisk for «flertallsmenn») ogmensjeviker (russisk for «mindretallsmenn»). Siden partiet var forbudt i Russland, ble kongressen avholdt i Brussel og London.

Bolsjevikene, med Lenin i spissen, gikk inn for at partiet skulle være et eliteparti som skulle lede arbeiderklassen. Det skulle bestå av de politisk og ideologisk mest bevisste. De som ikke fulgte partiets linje i alle hovedspørsmål og som ikke var aktive, skulle utelukkes. Mot dette ønsket mensjevikene et bredere parti som ikke stilte så strenge krav til medlemmene.

Etter nederlaget irevolusjonen i 1905 mente mange mensjeviker at man nå burde avvikle illegal revolusjonær aktivitet og satse på legalt politisk arbeid. De var også åpne for et visst samarbeid med de liberale. Begge deler ble avvist av bolsjevikene. De anklaget mensjevikene for å svekke arbeiderklassens kampkraft ved å stole for mye på middelklassen og legge for stor vekt på parlamentarisk og legal virksomhet til fortrengsel for den illegale kampen.

I 1912 ble splittelsen mellom de to fraksjonene formalisert ved at bolsjevikene dannet sin egen organisasjon.

Daførste verdenskrig brøt ut i 1914, gikk bolsjevikene mot å støtte den russiske regjeringens krigsbestrebelser. De agiterte for at krigen skulle omdannes til en borgerkrig med sikte på å styrte tsarregimet.

Underden russiske revolusjon i 1917 var bolsjevikene det eneste partiet av betydning som var i opposisjon til den provisoriske regjering. Ettersom regjeringen ønsket å fortsette krigen og ikke klarte å imøtekomme verken bøndenes krav om jord eller bybefolkningens behov for mat og andre forsyninger, økte oppslutningen om bolsjevikene. Underoktoberrevolusjonen tok de makten fra den provisoriske regjeringen og etablerte en ny statsmakt basert påsovjetene (råd av arbeidere, soldater og bønder).

Under valget til den grunnlovgivende forsamling høsten 1917 fikk bolsjevikene 25 prosent av stemmene, de fleste fra arbeidere i byene.

I mars 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistparti (bolsjevikene), senereSovjetunionens kommunistiske parti (SUKP).

• Russlands historie
• Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDRP)
• Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP)
• den russiske revolusjonen i 1905
• Den russiske revolusjon
• Den russiske borgerkrigen
• Sovjetunionens historie
• Sovjetunionens politiske system
• leninisme
• stalinisme
• sosialisme
• kommunisme