Allerede i oldtidensBabylonia ogEgypt brukte destempler for å mangfoldiggjøre tegn.Blokkbøker, det vil si bøker der side for side ble trykt med utskårne treplater, fantes iKina på 800-tallet. Det var også iKina at boktrykkerkunsten med løse skriftstempler først kom i bruk. I 1041 utviklet kineseren Pi Sheng skrifttyper i brentleire. På grunn av tusenvis av ulike kinesiske skrifttegn var det allikevel blokktrykk som lenge var den foretrukne trykkemetoden i Kina. IKorea ble det på 1200-tallet utviklet løse skrifttyper støpt ibronse, og det er funnet koreanske bøker fra 1300-tallet trykt med slike typer.

I Europa ble boktrykkerkunsten utviklet på 1400-tallet av dentyskegullsmedenJohann Gutenberg. Mellom 1440 og 1450 fant han en metode for å støpe løse skrifttyper og framstilte en effektiv trykkpresse formasseproduksjon avbøker. De eldste kjente trykkene som sannsynligvis stammer fraGutenbergspresse iMainz, er etfragment av en sibyllebok (Weltgericht) fra omkring 1445 og enastronomiskkalender for 1448, i tillegg til flere donater ogavlatsbrev.

Gutenberg gikk i 1450 i kompaniskap med den pengesterkeJohann Fust for å få råd til å utvikle oppfinnelsene sine. I 1455 kunne de presentere den såkalte 42-linjedeBibelen (Biblia Latina Vulgata). Dette prakteksemplaret av en bibel var den førstemasseproduserte europeiske boken med et opplag på rundt 200.

Etter bokutgivelsen førte en økonomisk uoverensstemmelse til at Fust reiste rettssak mot Gutenberg for å kreve sin andel av fortjenesten. Gutenberg tapte saken, og Fust overtok derfor virksomheten sammen med Gutenbergs lærling Peter Schöffer. Deres mest berømte verk erPsalterium Moguntinumfra 1457. Gutenberg startet et nytt trykkeri og produserte en del småtrykk samt en utgave av Balbus'Catholicon i 1460 før han døde i 1468.

Boktrykkerkunsten spredte seg raskt fra Mainz til andre byer iTyskland, og deretter videre til andre land i Europa.Italia fikk sitt første trykkeri allerede i 1464, ogVenezia ble etter hvert sentrum for den italienske boktrykkerkunsten med over 200 trykkerier på slutten av 1400-tallet.

Frankrike ogNederland fikk sine første trykkerier rundt 1470. I 1482 var detDanmark sin tur. Den tyske boktrykkeren Johan Snell etablerte seg iOdense og trykte den første danske boken,Breviarium Ottoniense,en bønnebok for Odense Stift. Året etter, i 1483, dro Snell tilSverige for å trykke enmessebok på oppdrag av erkebiskop Jakob Ulfsson.

Norge fikk, som et av de siste landene i Europa, sitt første boktrykkeri i 1643. Det var ingen selvfølge at byen Christiania i den danske provinsen Norge skulle bli tildelt privilegium for et boktrykkeri på den tiden. Presten og denteologiske forfatterenChristen Staphensøn Bang ønsket å gi ut sine bøker, deriblant sitt kjempeverkPostilla Catechetica. Da han sendte bud etter den danske boktrykkerenTyge Nielssøn, var det uten tvil med kongens uttrykkelige tillatelse. Blant de første norske trykksakene var en litenalmanakk for året 1644 trykt i 1643. Etter økonomiske uoverensstemmelser med Bang, måtte imidlertidTyge Nielssøn gå ifra trykkeriet. Det er uklart hva som senere skjedde med Tyge; mye tyder imidlertid på at han etter noen år dukker opp som sorenskriver på Nordvestlandet.

Etter tre års tid åpnet deretter boktrykker Melchior Martzan en filial iChristiania og rakk å gi ut første bind avBangs hovedverk før trykkeriet ble solgt til Valentin Kuhn og senere overtatt av Michel Thomesen. I 1665 ble endelig trykkingen av Christen BangsPostilla Catecheticafullført. Verket, som er en kommentar tilMartin Luthers lillekatekisme, telte 8 bind og cirka 9000 sider og var det største som inntil da var trykt i Norge.

Bergen fikk sitt første trykkeri i 1721, etablert av den danske boktrykkeren Peter Poulsen Nørvig. I 1739 opprettet Jens Christensen WindingTrondheims første trykkeri, og i 1779 opprettet Andreas Swane et trykkeri iKristiansand.