Bokseroppstanden var en nasjonal og fremmedfiendtlig reisning i Kina sommeren 1900. Den har navn etterbokserne, et hemmelig selskap som motarbeidet utenlandsk innflytelse i Kina.

Opprøret var kulminasjonen på en reaksjon etter den reformbevegelsen som i 1898 ble kvalt av enkekeiserinneCi Xi. For å styrke Kinas motstandsevne mot Japan og Russland dannet politikerneZhang Zhidong ogKang Youwei en reformbevegelse. De fikk keiseren til å utstede forordninger om reformer, men enkekeiserinnen gjordestatskupp, og keiseren ble satt i fangenskap. I reaksjonens kjølvann kom bokseroppstanden, en folkereisning, som med samtykke fra høyeste hold søkte å fordrive alle utlendinger.

Bokseroppstanden hadde sin bakgrunn i fremmedhat, fremkalt av nederlaget mot Japan i 1895, stormaktenes kappløp om konsesjoner i havnebyer og på jernbanebygging, frykt for at landet skulle bli delt mellom stormaktene, og hungersnød. Bitterheten rettet seg meget mot misjonærer og kristne konvertitter. Etter sporadiske opptøyer gav enkekeiserinnen ordre til lokalmilitsen om å være i beredskap. Denne ble ofte kalt «patriotisk-harmoniske never», derav navnetboksere, som også refererer seg til treningsmetodene (boksing). De stod i nær forbindelse med flere av Kinas hemmelige selskaper.

I 1899 ble en britisk misjonær myrdet iShandong, og da situasjonen tilspisset seg, ble en internasjonal styrke i juni 1900 sendt fraTianjin for å beskytte legasjonene iBeijing, men den greide ikke å slå seg gjennom og måtte snu. I Beijing ble den tyskesendemannen myrdet av bokserne, som beleiret legasjonskvarteret. En ny internasjonal styrke befridde utlendingene 14. august 1900 og plyndret byen. Bokseroppstanden spredte seg til alle deler av riket, men bare i nordøst forekommassakrer. Begge parter var imidlertid interessert i å hindre krig.

Det diplomatiske oppgjøret i 1901 brakte Kina store ydmykelser. Skadeserstatningene skulle utredes blant annet av tollinntektene, som lå under utenlandsk administrasjon. I 1920-årene frafalt maktene sine restanser.