Europas lengste slange, som kan bli inntil 3 meter lang. Yngre dyr er mursteinsfargete med mørkebrune flekker. Når de blir 5–6 år gamle, får de en karakteristisk skinnende svart farge.

Arten kan finnes i mange ulike habitater i lavereliggende fjellområder, inntil 1000 meter over havet. Vanligst er den i jordbruksområder, for eksempel vinmarker, og åpne enger med treklynger, busker, steinurer og ruiner. Den forekommer såvel i tørre områder som i sumpete områder og på strender. Den beveger seg raskt og smidig og er god til å klatre i trær.

Bjelkesnoken er utbredt i Midtøsten med vestgrense på de greske øyene i Egeerhavet (for eksempelRhodos,Patmos,Kos),Kypros, det sørlige og sørøstlige Tyrkia, mesteparten av Syria, det nordlige og østlige Irak, vest i Iran, Libanon, Israel og det vestlige Jordan. Det foreligger ett funn fraSinai-halvøya i Egypt og mulige observasjoner fra Kuwait. De sistnevnte kan dreie seg om introduserte eksemplarer.

Bestanden er vurdert til å være stabil. Arten er vanlig over store deler av sitt utbredelsesområde.

Den lever av små pattedyr som mus og rotter, øgler, andre slanger, fugler og egg. Den kan også ta store insekter. Bjelkesnoken er ikke giftig, men den er aggressiv og kan angripe hvis den føler seg truet. Bøndene på Kypros pleide tidligere å sette ut bjelkesnoker på gårdene sine for å bekjempe mus og giftige slanger.

Arten legger egg, og normal kullstørrelse er 7–11 egg.

• snoker