Plantene er 50–150 centimeter høye med elliptiske, heleblad med jevne bladkanter og tydelig spiss. Blomstene sitter én og én i bladhjørnene. De klokkeformablomstene er grønnlig brune på utsida og brunlige innvendig.Begeret er sammenvokst av fembegerblad, men har fem dype fliker.Krona er sammenvokst og har tydelige fliker. Det er fempollenbærere som er festa i krona. I begynnelsen av blomstringa er pollenbærerne bøyd tilbake inne i krona.Fruktemnet er dannet av tofruktblad og er oversittende i blomsten.Griffelen stikker ut av blomsten og ender i ett hodeformaarr.Frukta er et rundt, svartglinsendebær.

Belladonnaurt er insektpollinert og de viktigste pollinatorene er trolighumler. Blomstene har nektar som finnes ved basis av pollenbærerne. Plantene kan produsere frø med eget pollen, men dette fører til avkom med redusert vigør (innavlsdepresjon). Belladonnaurt hartidsmessig atskillelse av kjønnsfunksjoner i blomstene vedprotogyni, som betyr at de hunnlige delene (arr) er modne før de hannlige (pollenknapper).

Like etter åpning av blomsten stikkergriffelen med det mottakelige arret ut av blomsten i den nedre kanten. På dette tidspunktet er pollenbærerne bøyd innover i blomsterkrona og pollenknappene er ikke modne. Seinere i blomstringa retter pollenbærerne seg noe ut og pollenknappene åpner seg. Siden blomstene henger ned, er det mulighet fosjølpollinering før blomsten visner ved at pollen faller fra pollenknappene til arret som en backup-mekanisme for å sikre noe frøsetting ved lite pollinatorbesøk.

Belladonnaurt er ikke en opprinnelig plante i norskflora, men er funnet noen ganger i naturen etter 2000. Arten har etablert seg iSarpsborg og er funnet iMoss ogOslo. Belladonnaurt har opprinnelige voksesteder iMellom- ogSør-Europa,Nord-Afrika og Vestre- og Midtre-Asia.

Av plantens bær, blader og rot kan man utvinne alkaloidenehyoscyamin,skopolamin, belladonin,atropin med flere. Disse påvirker kroppen sterkt og kan være svært giftige. Stoffene hemmer detparasympatiske nervesystemet, det vil si at de kan lammeglatt muskulatur ogkjertler.

Ved inntak av større mengder utvikler det seg en forgiftning med sterk rødhet ihuden, psykisk uro oghallusinasjoner.

Planten har fra gammel tid vært brukt som gift- ogmedisinplante. Belladonnapreparater løser oppkramper i mage-tarmkanalen,galleveiene,urinveiene oglivmoren, hemmer mage-tarmkanalens bevegelser og reduserer syreproduksjonen imagesekken.

Preparatene har vært brukt som smertelindrende midler i forbindelse med mage- og tarmsår samt nyre- og gallesmerter. De alvorligste bivirkningene erforstoppelse, vansker med vannlatingen, tørrhet i øyne, munn- og neseslimhinner og synsforstyrrelser. Preparatene lammer øynenes evne til å stille inn på nært hold (akkommodasjonsparese).

Belladonna gjør også at pupillene utvider seg, slik at øynene ser store og mørke ut.

Belladonnapreparater er i Norge erstattet av kunstige produkter med en bedre definert sammensetning og forutsigbar virkning.

Navnet belladonna betyr 'vakker dame' på italiensk og henger sammen med at planten tidligere ble brukt i kosmetiske øyesalver som utvidetpupillene og derved ga øynene en spesiell glans.

Slektsnavnet er knytta til den greske skjebnegudinnenAtropos.

• belladonna – forgiftning
• søtvierfamilien
• belladonna

• Belladonnaurt hos Giftinformasjonen