begjæring
Ordet begjæring brukes ijussen om noen typer formelle oppfordringer eller krav. Slike krav rettes tilnamsmyndigheten (tidligere kalt namsmannen) eller endomstol, alt etter hva slags sak det dreier seg om.
Begrepet begjæring brukes i flere sammenhenger. Nedenfor følger noen eksempler. Lista er ikke uttømmende:
- Krav om gjenåpning av ensivil sak ellerstraffesak kalles begjæring. Reglene om dette står itvisteloven kapittel 31 ogstraffeprosessloven kapittel 27.
- I saker omsalgspant kan selgeren begjære å få tilbake det som er solgt hvis kjøperen ikke betaler kjøpesummen, og selgeren har pant i salgsgjenstanden. Dette er regulert avpanteloven §§ 3-14 til 3-22.
- Begjæring omfravikelse er et krav som en utleier på visse vilkår kan sette fram for namsmyndigheten hvis hen ønsker å kaste ut en leietaker som ikke betaler. Dette reguleres avtvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 med noen særregler iborettslagsloven ogeierseksjonsloven.
- Et fjerde eksempel er atpåtalemyndigheten begjærervaretektsfengsling. Avgjørelsen treffes avtingretten. Regler om dette finnes istraffeprosessloven §§ 184-190.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.