Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon
Barskog
Barskog. Av/Shutterstock.Avgrensa gjenbruk

bartre

Artikkelen finst i enkel versjon iLille norske

Bartre er ein underklasse av klassenlandplantar (Embryopsida). Dei er den største gruppa avnakenfrøa plantar. Bartrea veks som tre og buskar med rikt greina stamme, som hos enkelte artar kan bli over 100 meter høge og 3000 år gamle. Hos mellom annafuru oglerk er det stor skilnad på langskot og kortskot.

Faktaboks

Også kjend som
nåletre, bartrær, nåletrær, koniferer, Pinidae Coniferae (dvs. 'kongleberarar')

Bartre

.
Lisens: Avgrensa gjenbruk

Stamme

Stammen består av tett ved, som er danna avtrakeidar og er heilt utankar. Han veks seg tjukkare vedcelledeling ogdifferensiering ikambiet. Bartre kan haharpiksgangar iveden,borken ellerblada.

Blad

Blada er oftast nåleforma og blir kalla barnåler.Einer har kransstilte nåler,gran ogfuru har spreiddstilte. Hossypressfamilien er blada oftast skjelforma og motsette. Hos to familiar, krantrefamilien (Araucariaceae) ogpodokarpfamilien (Podocarpaceae), finst breie, fleirnerva blad. Alle bartre, bortsett frå dei som tilhøyrer slektenelerk (Larix), gull-lerk (Pseudolarix) og urtidstre (Metasequoia), har fleirårige blad. Knoppane er i kvileperioden dekt av tynne skjel, som fell av om våren.

«Blomar»

Hoblomar på gran
Unge frøkongler («hoblomar») i skotspissane hos gran. Dei er oftast blodraude, men kan også vera grøne.
Hoblomar på gran
Lisens:CC BY SA 3.0

Bartrea har mikrosporestandar som blir kalla pollenkongler og utviklarpollenkorn. Dei holegefrøemnestandane blir kalla frøkongler. Begge kjønn kan finnast på same tre (sambu), eller det kan vera særskilde hann- og hotre (særbu). Dei hannlege pollenkonglene består av ei rekkjemikrosporeblad (eller pollenblad) som sit langs ein midtstilt akse. På undersida av kvart mikrosporeblad sit to til fempollensekker som sprekk opp og slepper pollenkorna ut. Dei holege frøemna kan vere plasserte enkeltvis, som hosbarlind, men hos dei fleste bartre er dei samla i frøkongler som etter befruktning (pollinering) veks ut til modnekongler med ferdige frø.

I nyare botaniske lærebøker blir termenblome berre brukt om formeiringsorgan hosdekkfrøa plantar, men i dagleg tale blir pollenkonglene og dei unge frøkonglene hos bartre også kalla hannblomar og hoblomar.

Utbreiing og systematikk

Bartre er den eldste og største gruppa av nolevandenakenfrøa plantar, med rundt 615 artar som blir delte i seks til åtte familiar og omtrent 70 slekter.

Dei oppstod i siste del avkarbon, for omtrent 300 millionar år sidan, og hadde til midtrekrit, det vil seia i nesten 200 millionar år, mykje større utbreiing og artsrikdom enn i dag.

I dag dannar bartre store skogområde i Jordasboreale ogtempererte soner og ein del tropiske fjellområde. Sjå ogsåbarskog.

I Noreg finst det opphavleg fire artar:

Les meir i Store norske leksikon

Faktaboks

GBIF-ID
194
Skriven av:
Artikkelen inneheld tekst frå:
Sist oppdatert:
,sjå alle endringar
avgrensa gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim han inn i litteraturlista di: Store norske leksikon (2005-2007); Lofthus, Øystein; Lundal, Sverre Olav; Aune, Egil Ingvar:bartre iStore norske leksikon på snl.no. Henta frå https://snl.no/bartre

Bidra

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarleg forBartrær

Egil Ingvar Aune
Amanuensis emeritus, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NTNU
er ein av institusjonene som står bak Store norske leksikon.

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp