Prinsippet om barnets beste følger av flere lover avhengig av hvilket rettsområde man er på. Det følger blant annet avbarneloven § 30 at foreldre skal utøve sin foreldremyndighet til barnets beste, og av § 48 at alle aktører i en rettsprosess om hvor barnet skal bo skal handle i samsvar med barnets beste. Prinsippet om barnets beste følger også avbarnevernsloven, og skal legges til grunn ved valg av tiltak overfor barnet.

For stater og institusjoner, herunder sykehus og andre helseinstitusjoner og deres ansatte (helsepersonell), følger prinsippet om barnets beste avFNs barnekonvensjon som Norge harratifisert.Barnekomiteen kommer med generelle uttalelser til hvordan konvensjonsbestemmelsene skal tolkes.

Prinsippet om barnets beste innebærer at foreldre må skille egne ønsker fra hva som er barnets interesser og behov. Det innebærer videre i en medisinsk behandlingssituasjon at helsepersonell skal vurdere barnets beste isolert fra foreldrenes ønsker eller krav.

Hva som er barnets beste i en medisinsk behandlingssituasjon beror på en konkret vurdering hvor blant annet barnets nåværende og fremtidige livskvalitet, behandlingens nytte, samt fordeler og ulemper ved pågående og fremtidig behandling er sentrale momenter. Prinsippene om at alle mennesker har samme menneskeverd uavhengig av livsfase og funksjonsdyktighet, respekten for livet og for pasientens integritet vil også kunne komme inn ved vurderingen av hva som er barnets beste.

Andre kriterier kan også tenkes, og i forhold til det enkelte barnet vil mange andre hensyn kunne inngå i den endelige beslutningen.

Prinsippet om barnets beste er kritisert. Kritikken dreier seg blant annet om begrepets ubestemmelighet, og utfordringen med å identifisere kriterier som skal inngå i vurderingen som skal lede til barnets beste.

• barnerett
• barnekonvensjonen
• barnets beste (menneskerettigheter)

• Lovdata: barneloven
• Lovdata: barnevernsloven
• FN.no: FNs barnekonvensjon

• NOU 2008: 9. Med barnet i fokus. (Vedlegg 1)
• Husabø, E.J. 1998. Rettslege premissar for valet mellom å gi eller avstå frå livreddande behandling til ekstremt for tidlig fødde barn på konsensuskonferansen «Grenser for behandling av for tidlig nyfødte barn» i regi av Norges forskningsråd.
• Sandberg, K., Høstmælingen, N., & Kjørholt, E.S. 2012.Barnekonvensjonen – barns rettigheter i Norge, 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget.
• Tibballs, J. 2007. Legal basis for ethical withholding and withdrawing life-sustaining medical treatment from infants and children.J.Paediatr.Child Health, 43, (4) 230-236.
• Aasen, H.S. 2008. Barns rett til selvbestemmelse og medbestemmelse i beslutninger om helsehjelp.Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, (1) 4-28.