Arveprins brukes vanligvis om denprinsen som er nærmest arveberettiget til tronen etterkronprinsen, altså nummer to i tronrekkefølgen. Tittelen er ikke i bruk i offisielle sammenhenger i Norge i dag.

Begrepet arveprins ble brukt i Danmark (og for så vidt også i Norge) undereneveldet (1660–1849 i Danmark, 1660–1814 i Norge). Mest kjent erarveprins Frederik (1753–1805), som var kongChristian 7s yngre halvbror. Under den norsk-svenske unionen (1814–1905) ble samtlige arveberettigede mannlige etterkommere etter den regjerende kongen (bortsett fra kronprinsen, hvis tittel uttrykkelig hjemles iGrunnloven) offisielt betegnet som arveprins til Norge og Sverige. Man kunne for øvrig dengang også høre uttrykket «arveprinsen» populært brukt bare om kronprinsens eldste sønn.

Etter at prins Harald (den nåværendeHarald 5) var født, ble han betegnet som arveprins i kongelig meddelelse av 22. februar 1937 og ikongelig resolusjon av 3. desember 1937 om fødselsdagen som offisiell flaggdag, og likeså i Norgesstatskalender for det følgende året. I statskalenderen for 1939 er denne tittelen (som Grunnloven ikke kjenner) erstattet med tittelen prins.

Den danskeprins Knud fikk tittelen arveprins da han i 1953 som følge av en grunnlovsendring og den nye tronfølgerloven ikke lenger var den nærmeste arveberettigede til den danske tronen.