arbeidstaker
Arbeidstaker er en person som utførerarbeid i en annens tjeneste. Dette følger avarbeidsmiljøloven. Den som ansetter arbeidstakeren, kallesarbeidsgiver.
Faktaboks
- Også kjent som
ansatt, arbeider
Et annet ord for arbeidstaker eransatt. Man sier at arbeidstakeren eransatt hos arbeidsgiveren. I de lovene som har medarbeidsrett å gjøre, er det imidlertid ordet arbeidstaker som blir brukt.
Enda et ord for arbeidstaker erarbeider.Dette ordet ble mye brukt i eldre lover, men ikke nå lenger.
En arbeidstaker er noe annet enn enoppdragstaker, også kalt selvstendig oppdragstaker, som utfører arbeid for en annen uten å være ansatt.
En annen vesentlig forskjell er mellom (1) arbeidstakere som utfører arbeid for den arbeidsgiveren hen er ansatt hos, og (2) arbeidstakere som er ansatt i etbemanningsforetak som leier vedkommende ut til en annen arbeidsgiver enn bemanningsforetaket hvor hen er ansatt. Definisjonen av arbeidstaker som en som utfører arbeid i en annens tjeneste, dekker begge typetilfeller.
Forskjellige arbeidsrettslige definisjoner av arbeidstaker
Samme definisjon som i arbeidsmiljøloven finner vi igjen iferieloven § 2: «Enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». Iarbeidstvistloven § 1 defineres arbeidstaker som«enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste og som ikke går inn under lov om offentlige tjenestetvister». Det innebærer at en arbeidstaker i arbeidstvistlovens forstand er en som er ansatt i privat eller kommunal sektor, men ikke i staten. Dette henger sammen med at statlig sektor ikke faller inn under arbeidstvistloven, men undertjenestetvistloven, som imidlertid også bruker ordet arbeidstaker i § 1:«Denne lov gjelder arbeidstakere ansatt i statens tjeneste.»
Begrepet arbeidstaker brukes også i flere andre arbeidsrettsligelover, blant annetskipsarbeidsloven, men uten definisjon.
Endring av arbeidsmiljøloven i 2022–2024
På slutten av 2022 fremmetregjeringen Støre et forslag overforStortinget om endringer i arbeidsmiljøloven (Prop. 14 L (2022–2023)). Der foreslo regjeringen å gjøre definisjonen av arbeidstaker mer presis, blant annet ved å si helt klart ilovteksten at arbeidstakeren er underordnet den hen arbeider for. Det ble også foreslått å presisere forskjellen mellom arbeidstakere og oppdragstakere, og også presisere at vedkommende skal anses som arbeidstaker hvis det ikke er overveiende sannsynlig at hen er oppdragstaker.
Regjeringens forslag ble vedtatt avStortinget 9. mars 2023 og trådte i kraft 1. januar 2024. Etter dette lyder første avsnitt i arbeidsmiljølovens § 1–8 slik: «Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.»
En presisering av at en arbeidstaker er underordnet en annen, ble også tatt inn i arbeidstvistloven og ferieloven.
Trygderettslig definisjon av arbeidstaker
Det er ikke nødvendigvis slik at man i alle sammenhenger må mottalønn for å regnes som arbeidstaker iarbeidsrettslig forstand. Itrygdelovgivningen er dette annerledes. Ifolketrygdloven § 1-8 heter det: «Med arbeidstaker menes i denne loven enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.» Vilkåret om at det må gis godtgjørelse, er særegent for folketrygdloven, og grunnen til det er at en rekke ytelser etter denne loven avhenger av at arbeidstakeren mottar godtgjørelse, slik at det betales folketrygdavgift for vedkommende. Begrepet arbeidstaker står i folketrygdloven i motsetning til begrepetfrilanser.
Krav om arbeidsavtale
For at noen skal anses som arbeidstaker, må det foreligge et kontraktsmessig forhold mellom vedkommende og enarbeidsgiver. Arbeidsmiljøloven § 14-5 krever at det skal foreligge enarbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Om det ikke opprettes en arbeidsavtale, er vedkommende likevel å anse som arbeidstaker dersom hen kommer inn under definisjonen av arbeidstaker.
En som innehar etverv som for eksempel medlem av etkommunestyre eller somstyremedlem i en bedrift, er ikke å anse som arbeidstaker. Det er heller ikke skoleelever ogstudenter,vernepliktige, tjenestepliktige iSivilforsvaret, innsatte ikriminalomsorgens anstalter med videre. Flere av disse gruppene kommer likevel inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet (HMS) når de utfører arbeid i virksomheter som er omfattet av loven, etter arbeidsmiljølovens § 1-6.
Arbeidstakere skal som hovedregel ansettes fast og på ubegrenset tid, sefast ansettelse. Det er imidlertid flere unntak fra dette, semidlertidig ansettelse.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer (2)
skrevEspen Hovdenak
I enkelte sammenhenger kan det være uklart hva som kreves for å være definert som arbeidstaker. Man kan f.eks. være ansatt i en stilling som vikar i ett år, men uten at man nødvendigvis utfører et arbeide, hvis det ikke eksisterer et behov for vikar. Eller man kan ha arbeidet i en periode, men at arbeidet opphørte fordi behovet ikke lenger var til stede.
Spørsmålet er aktuelt i forbindelse med hvordan man skal tolke lovgivning i EØS-området, da det kan kreves at man er "arbeidstaker" i en viss tid for å oppnå visse rettigheter.
Altså: Er man arbeidstaker så lenge man har en arbeidskontrakt, eller må man arbeide for å være arbeidstaker, og eventuelt hvor lang tid etter at faktisk arbeide har opphørt før man mister status som arbeidstaker? Jeg antar at hvis man inngår i en turnus, er man fortsatt arbeidstaker selv om man ikke arbeider en uke mellom to vakter. Men hva når man har arbeidet sin siste vakt, uten at man nødvendigvis vet at den er det?
Som et tenkt eksempel, kan nevnes en som har en kontrakt som løper fra 1/4 - 31/10. Første dag han arbeidet, var dog allerede 5/3, altså en slags "prøve" før kontrakten ble undertegnet. På lønnsslippen derimot, står det at første arbeidsdag var 3/4 og siste var 14/6.
Hvor lenge har vedkommende vært å regne som "arbeidstaker"?
10 uker? 14 uker? Eller 7 måneder?
skrevJon Gisle
Du er arbeidstaker så lenge du jobber i en stilling for en arbeidsgiver. Da skal du ha arbeidskontrakt. Om du ikke har fått kontrakt, er det en feil fra arbeidsgiverens side, og man er like fullt arbeidstaker. I eksempelet ditt antar jeg at vedkommende har vært arbeidstaker i den perioden vedkommende rent faktisk har jobbet og/eller hatt arbeidskontrakt. Det vil da si fra og med 5. mars til og med 31. oktober.
Beklager sent svar!
Mvh
Jon Gisle
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.