Arbeidsskole var en skole der unge lovbrytere fikk praktisk opplæring i stedet forfengselsstraff. Institusjonen eksisterte i Norge fra 1928 til 1965, da arbeidsskole ble erstattet av ungdomsfengsel.

Lov om oppdragende behandling av unge lovovertredere av 1928 gav adgang til å dømme ungdom fra 18 til 23 år til anbringelse i arbeidsskole i stedet for til fengselsstraff. Loven ble først satt i verk i 1951 og ble opphevet igjen ved lov om strafferettslege åtgjerder mot unge lovbrytarar av 1965.

I alt ble 472 unge menn anbrakt i arbeidsskole. Eleven kunne holdes i arbeidsskole i 2 år, i særlige tilfeller i 3 år, men kunne utskrives etter 1 eller 1,5 år når hensikten med behandlingen syntes oppnådd. Behandlingen tok sikte på yrkesmessig opplæring og moralsk og fysisk utvikling. Den bygde på ideene i det engelskeborstal-systemet. Det ble innredet en åpen arbeidsskoleavdeling påBerg ved Tønsberg, og skolen fikk senere en lukket avdeling iOslo kretsfengsel.

Loven av 1965 erstattet arbeidsskolen med ungdomsfengsel. Den medførte at ungdomsfengsel ble betraktet somstraff, at anbringelsestiden ble redusert og atvaretektsfengsel kom til fradrag i denne. Tilbakefallsprosenten var høy, både etter arbeidsskole og ungdomsfengsel, de første årene 80–90 prosent. Fordi det dermed var liten grunn til å tro at en slik særreaksjon ville gi bedre resultater enn det vanlige reaksjonssystemet, og fordi domstolenes bruk av ungdomsfengsel var blitt spredt og tilfeldig, ble loven av 1965 opphevet i 1975.