appropriasjon
Hode i Davids stil, olje på plate, 125x80 cm., malt avBjørn Ransve 1977. Ransves maleri refererer til og approprierer malerier med tilsvarende motiv avThéodore Géricault.
Les Demoiselles d´Avignon (Kvinnene fra Avignon),olje på lerret, 243,9x233,7 cm., malt iParis 1907. Mens Picasso arbeidet med maleriet, besøkte han detantropologiske museet i Paris:Musée d´Ethnographie du Trocadéro. Her studerte Picasso kunst og masker fraAfrika ogOseania. De to kvinnene til høyre i bildet er utstyrt medmasker som Picasso approprierte fra utstilte verker i det antropologiske museet. Picasso var også influert av gammel spansk skulptur. Maleriets tittel henviser tilprostituerte kvinner i gaten Avignon iBarcelona.
Appropriasjon er en kunstneriskpraksis som går ut på at en kunstner med bevisst vilje ogintensjon låner og bruker ideer og motiver eller teknikker, materialer og formspråk fra eneksternkilde (fotografi,still-foto,tegning,maleri,grafikk,skulptur,reklame,artefakter,symboler eller et utsnitt fra enavis,film,video), og behandler dette som råmateriale i sitt eget kunstverk, slik at lån og praksis blir tydeliggjort.
Kulturell bekreftelse eller undergraving
Det at en kunstner låner motiv eller formspråk og anvender det som råmateriale i eget kunstverk, er enkreativ strategi som vanligvis blir tilkjentlegitimitet.
Imiddelalderen ogrenessansen var det nødvendig at kunstnere fulgteregler og gjentoktradisjonelle former og motiver ialtertavler. Forikoner var dette et krav. Enautentisk kunstner viste respekt for tradisjonen ved åsitere eller låne fra eksisterende verk av andre utøvere.
Men det foreligger en forskjell mellom denne typen lån og appropriasjon. I det første tilfellet kan man snakke om at lånet bekrefter en felleskultur. En appropriasjon er derimot med på å undergrave eller destabilisere den kulturellereferanserammen. Hensikten er å vise hvilke åpenbare eller skjultemaktforhold ogverdier den bygger på.
Metoder
Ett eksempel på appropriasjon er det den amerikanske kunstnerenSherrie Levine har gjort. I prosjektet «After Walker Evans» (1981) fotograferte hunreproduksjoner av fotografier som opprinnelig ble utført avWalker Evans. Hun stilte disse ut som sine egne arbeider. Fotografiene gjengir mennesker under denøkonomiske depresjonen iUSA. Levine hardekonstruert begrepeneoriginal ogkopi.
I prosjektet «After Egon Schiele» (1982) fotograferte hun reproduksjoner av en serie selvportretter somEgon Schiele utførte mellom 1910 og 1918. Levines bilder er på samme tid både kopier og originaler. Schieles bilder er portretter av ham selv, mens Levines bilder gjengir Schieles kunstverk som fremstiller selvportretter. Schieles selvportretter er laget av en mann, mens Levines bilder er laget av en kvinne med en annenseksualitet enn Schiele. Levine spiller påsubtile nyanser og forskjeller. Det oppstår forskyvninger imeningsinnholdet hver gangkonteksten blir endret.
En annen metode er realisert av den amerikanske maleren Elaine Sturtevant. Hun kopierte for hånd andre kunstneres malerier på en absolutt nøyaktig måte. Sturtevant har særlig kopiert verk av kunstnere som er kjent for sine appropriasjoner, eksempelvisJasper Johns,Roy Lichtenstein,Andy Warhol ogMarcel Duchamp.
En tredje metode består i å forandre eller fordreie det approprierte kunstverket, og eventuelt overføre det til et annet medium, for eksempel fra film eller foto til maleri eller fra maleri til iscenesatte fotografier.Louise Lawler ogCindy Sherman er aktuelle navn.
Fra ironi til appropriasjon
Enkelte forskere hevder at appropriasjon som praksis allerede ble formulert avÉdouard Manet. Begrunnelsen er at de kunsthistoriskeallusjonene man kan observere i flere av hans malerier, merironiserer over enn støtter opp om denikonografiske tradisjonen som går tilbake tilrenessansen.
Men appropriasjon som praksis blir ellers tidfestet til strømninger imoderne kunst fra og med århundreskiftet 1900 og i tiårene fremover. Bruken av eksternt råmateriale (artefakter) iobjet trouvé,collage,fotomontasje ogreadymade tilsier at disse kunstformene inneholder elementer av appropriasjon.
Noen eksempler på kunstnere som tok opp appropriasjon som kunstnerisk metode i tiårene før og etterførste verdenskrig erGeorges Braque,Marcel Duchamp,Salvador Dalí ogKurt Schwitters.
Pablo Picasso
Pablo Picasso limte inn deler av en side fra en avis i collage-bilder allerede i 1912 og 1913. Picasso approprierte avisen, og satte dermed avisens tekst inn i en ny kontekst.
I det monumentale malerietLes Demoiselles d'Avignon fra 1907 har Picasso approprierttradisjonelle afrikanske masker. Han lar disse representere noen av de fremstilte kvinnenes ansikter. Inkorporering av elementer som blir hentet fra en annen kultur, i Picassos tilfelle afrikanske masker, kan bli drøftet opp mot begrepetkulturell appropriering.
Popkunst
Fra slutten av 1950-årene ble grensene mellompopulærkulturelle uttrykk og tradisjonelle kunstarter løst opp innenfra.Pop-kunstnere somRoy Lichtenstein,James Rosenquist ogAndy Warhol approprierte formspråk og motiver som de fant itegneserier ogillustrasjoner iaviser og denkulørte presse.
The Pictures Generation
I 1977 organiserte kunsthistorikeren Douglas Crimp en utstilling med tittelenPictures i gallerietArtists Space iNew York. Deltagere var Roy Brauntuch, Jack Goldstein, Sherrie Levine, Robert Longo og Philip Smith. Utstillingen etablerte appropriasjon som en sentral praksis i samtidskunsten. De utstillende kunstnerne, inklusiveCindy Sherman,Richard Prince og flere andre, blir omtalt somThe Pictures Generation.
Flere kritikere mener at The Pictures Generation markerer overgangen framodernisme tilpostmodernisme innenforvisuell kunst.
Norske kunstnere
Også enkelte norske utøvere sjonglerer med motiver som er hentet fra tidligere tiders kunst. Det gjelder for eksempelBjørn Ransve. På en utstilling i 1976, med tittelenHjerte og smerte, stilte han ut diverse malerier. Medironiserende distanse fremstiller maleriene løsrevne hjerter, avkappede hoder og ben uten kropp. Defragmenterte legemsdelene er gjengitt som isolerte enheter, og kan bli tolket sommetaforer formodernitet. Et annet aspekt er at disse motivene har tydelige referanser til malerier av den franske romantikerenThéodore Géricault.
Både Ransve ogSvein Bolling approprierer kunstverk av andre kunstnere til bruk i egen kunst. Men det finnes en forskjell mellom Ransve og Bolling. Ransve innpasser det lånte materialet fullstendig, mens Bolling lar lånene stå tydelig frem som frittståendesitater.
Andre kunstnere, som for eksempelMarianne Bratteli,Unni Askeland ogVebjørn Sand, varierer i sin malerier mellomkopiering,visuellesitater og integrering av en annen malers stil og motiver.
Edvard Munch er den norske kunstneren som oftest blir appropriert av både norske og internasjonale kunstnere.
Opphavsrett
Roy Lichtenstein har i malerieneGirl with Ball,Mr. Bellamy ogStep-on Can with Leg appropriert teknikk og motiver fra tegneserier og illustrasjoner i aviser og tidsskrifter, samt reklame.
Catharina,olje, lakk,collage på plate, 200,2x180,2 cm., malt avMarianne Bratteli 1989. Figurens oppstilling viser til en figur iLas Meninas (1656) avDiego Velázques; ansiktet består delvis av en påklistret illustrasjon av ansiktet til den aktuelle personen i maleriet til Velázques.
Virksomheten til flere kunstnere som har appropriert andres verk, har ført til uenighet omopphavsrett. Beskyldninger omplagiat har blitt behandlet i rettsapparatet i flere land.
Of all the gin joints of all the towns in the whole world she walks into mine, akryl på lerret, 200x230x3,5 cm., malt avUnni Askeland i 2008. Tittelen er en replikk i filmenCasablanca (1942) medIngrid Bergman ogHumphrey Bogart i hovedrollene. Askeland har appropriert en av scenene i filmen, det vil si et still-fotografi fra filmen.
Motivet i dettefotografiet fra 1981 er et nærbilde sett skrått ovenfra av en ung kvinne som sitter i vridd stilling på et tregulv. Kvinnen harfoldeskjørt og hvitbluse, noe som kan minne om en skoleuniform. Håret er vått og fingrene med develpleide neglene har røde spor etter etvoldelig sammenstøt.Rommet (ellerverandaen) ligger imørke, men sterkt lys, muligens fra frontlyset på en bil, streifer ansiktet og blusen. Dette er ikke et øyeblikksbilde, men et nøyeiscenesatt fotografi, hvor kunstnerenCindy Sherman spillerrollen som denfiktive unge kvinnen. Shermanskreative fremgangsmåte er å appropriere motiver framaleri,film ogukeblader. Det er også tilfellet her. Til og med det brede formatet, 61x122 cm., henviser til den typen fotografiske bilder som ofte danner midtsidebilder, som kan rives ut, i ukeblader. Dette fotografiet tilhører serienThe Centerfolds. Shermans overordnede hensikt er å vise hvordan bilder imassemediene virker på den enkeltes forståelse av verden og egen selvforståelse.
Covering Hannah (1987 Grand National),Buick Regal 1987-modell dekket av et fotografisk trykk (vinyl print) av en ung og naken kvinne. KunstnerenRichard Prince har hentet nakenbildet fraPlayboy (eller lignende publikasjon) i den hensikt å understreke bilen som et objekt for mannens begjær. Richard Prince stiller med denne appropriasjonen (bil og trykk) spørsmål ved hva som er originalt og kunstneriskautentisk.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Barthes, Roland (2004).Forfatterens død og andre essays. Red. ved Carsten Meiner. København: Gyldendal
- Benjamin, Walter (1991).Kunstverket i reproduksjonsalderen. Essays om kultur, litteratur, politikk. Innledning ved Torodd Karlsten. Oslo: Gyldendal
- Bourriaud, Nicolas (2015).Postproduction. Culture as Screenplay. How Art reprograms the World. New York: Lukas & Sternberg
- Crimp, Douglas ed. (1977).Pictures, an exhibition of the works of Troy Brauntuch, Jack Goldstein, Sherrie Levine, Robert Longo, Philip Smith. New York: Artists Space
- Crimp, Douglas (1993).On the Museum´s Ruins, with Photographs by Louise Lawler. Cambridge, Mass., London: MIT Press ("Appropriating Appropriation", 1982, s. 126-137)
- Evans, David ed. (2009).Appropriation. London: Whitechapel Gallery
- Foster, Hal, Krauss, Rosalind, Bois, Yve-Alain, Buchloh, Benjamin H.D., Joselit, David (2016).Art since 1900. Modernism, Antimodernism, Postmodernism. London: Thames & Hudson
- Krauss, Rosalind E. (1985).The Originality of the Avant-Garde and other Modernist Myths. Cambridge, Mass.: MIT Press
- Nyaas, Tone Lyngstad ed. (2013).Munch by Others. Stockholm: Arvinius + Orfeus
- Sanders, Julie (2016).Adaptation and Appropriation. London: Routledge
- Shore, Robert (2017).Beg, Steal & Borrow. Artists against Originality. London: Laurence King Publishing
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
