Baobab-artene er middels store til store trær med svært tjukke stammer. De fleste artene har greinene samla i toppen slik at de kan ha høye stammer helt uten greiner. Trekrona er relativt liten hos flere av artene og kan ligne på en samlingrøtter, særlig i de periodene trærne er utenblader.Barken er særprega; den er lys grå, glatt eller lett rynka, og har blitt sammenligna med elefanthud. Det finnes mange ulike angivelser av maksimal størrelse på stammene, men omkrets på godt over 30 meter og diameter på oppimot 10 meter er godt dokumentert.

Bladene erhåndflika, det vil si at de har fem til elleve fliker som henger sammen som fingre på en hånd. Bladkanten er jevn hos noen arter, men tagget hos andre. Baobab-artene er bladfellende og står helt uten grønt gjennom tørre perioder.

Blomstene er store og har sterk duft. Det sammenvokstebegeret har fem fliker. Det er fem, friekronblader som er mellom ti og tjue centimeter lange. Kronbladene er hvite eller kremgule hos flere arter, men noen arter har gule, brune eller røde. Blomstene har svært mange, langepollenbærere; tre til ti centimeter lange og fra et par hundre til over tusen i antall. Pollenbærerne er vokst sammen til et rør nederst.Fruktemnet består av en sammenvokstfruktknute og en langgriffel som ender i et flikaarr plassert litt lenger fram enn samlingen av pollenbærere.

Den afrikanske arten av baobab,Adansonia digitata, har hengende blomster på opptil 50 centimeter lange stilker, de andre artene har oppstående blomster på korte stilker.

Debærlignendefruktene har mange, nyreformafrø. Fruktene er pølseforma og opptil 50 centimeter lange hos noen av artene. Det er de lange, pølseforma fruktene hos den utbredte afrikanske arten som har inspirert det norske navnet apebrød.

Baobab er hovedsakelig pollinert av nattaktive dyr; blomstene åpner seg i skumringen og visner tidlig neste dag. I tillegg sender de ut sterk duft og mange har lyse farger. Den vidt utbredteAdansonia digitatapollineres hovedsakelig avfruktflaggermus. Noen av artene på Madagaskar pollineres avlemurer, men de vanligste pollinatorene ertussmørkesvermere. I tillegg harsolfugler,bier,dagsommerfugler ogfluer vært registrert, men mange av disse fungerer nok mest som nektartjuver, det vil se de spiser nektar, men bidrar lite til pollinering.

Alderen til trærne har det vært knytta mange historier til, og det har vært foreslått at de kan bli flere tusen år gamle. Telling av årringer er mulig hos baobab, men dette gir ikke noen pålitelig informasjon om alderen til treet fordi dannelsen av årringer styres av tilgang på vann og derfor kan det være år da det ikke dannes noen årringer, mens andre år kan gi opphav til flere ringer.

For å estimere alderen til baobabtrær har man tatt i brukkarbon-14-datering. Den såkalte Panke-baobaben i Mbuma,Zimbabwe ble beregnet til 2450 år i 2011 etter at dette enorme treet falt over ende og døde. Denne undersøkelsen av en rekke baobab-trær rapporterte et titalls baobab-trær med alder mellom 1500 og 2000 år.

I årene mellom 2005 og 2018 da alderen til disse trærne ble estimert, har åtte av de 13 eldste trærne i sørlige Afrika falt overende og dødd. Årsakene til dette er ukjent, men det er foreslått at det kan ha sammenheng med den betydelige økningen i gjennomsnittstemperatur som er observert i området de seinere åra.

Disse oppsiktsvekkende trærne har vært godt kjent i områdene der de finnes naturlig, og de har hatt mange anvendelser og mange myter og fortellinger har vært knytta til trærne.

Fruktkjøttet er hvitt og tørt, og smaken er syrlig, sitrusaktig og litt besk.

Fruktene har syrlig fruktkjøtt som kan spises naturell eller brukes som en forfriskende drikk om det tynnes med vann eller melk. Fruktkjøttet kokes også til grøt eller brukes som tykningsmiddel i supper og sauser. Den er også egnet til å få fart på gjæringsprosessen i alkoholholdige drikker.

Frøene kan spises rå eller ristet. Langs Afrikas østkyst blir frøene kokt sammen med sukker og spist som godteri. De tomme fruktskallene har vært brukt til kopper, esker og flottører for fiske. Enkelte steder benyttes bladene, da som grønnsak eller kokt til saus.

Barken hos baobab høstes og brukes til tau, klær og tekstiler og til takfliser. I motsetning til mange andre trær tåler baobabtrærne at barken fjernes; ny bark vil vokse ut etter en tid.

Baobabtrærne lagrer store mengder vann i stammen gjennom den fuktige delen av året og har fungert som vannkilde for både mennesker ogelefanter i tørketider.

Hos eldre trær blir stammen hul, og den kan da brukes som bolig eller hvileplass. Det er også en håndfull kjente trær som er innreda som barer.

I noen områder av Afrika der spesielle trær har spilt en viktig rolle i folks dagligliv har det vært tradisjon å holde gravferdsseremonier når et tre har dødd.

Baobab spiller en sentral rolle i bokenDen lille prinsen avAntoine de Saint-Exupéry.

Frukten er rik på kalsium, antioksidanter, jern og C-vitamin.

• kattostfamilien