Den japanske tegneserieforfatteren og filmskaperenOsamu Tezuka (1928–1989) regnes ofte som opphavsmann til denkarakteristiske anime-tegnestilen. Tezuka ble blant annet inspirert av tidligevestlige animerte filmer hvor rollefigurene ofte hadde store øyne, somBetty Boop-filmene og animasjonsfilmer fraWalt Disney.

Mens rollefigurenes ansikter og kropper gjerne er enklere avdesign, er bakgrunnene i både manga og anime derimot ofte tegnet som sværtdetaljerte og levende miljøer, noen ganger direkte basert på steder i den virkelige verdenen. Noen av de kanskje størstekontrastene mellom et særdeles enkelt rollefigurdesign og detaljerte bakgrunner finnes i verkene til den japanske tegneserieskaperenShigeru Mizuki (1922–2015). Her er spesielt bygninger,maskiner,planter oginsekter tegnet på en meget virkelighetsnær måte, mens rollefigurenes ansikter og kropper bevisst er tegnet på etkomisk og forenklet vis. Dette speiles helt eller delvis i anime-seriene og filmene basert på Mizukis mange tegneserier, som for eksempelGeGeGe no Kitarō,HakabaKitarō,Akuma-kun ogKappa no Sanpei.

IEuropa kan man blant annet se en slik kombinasjon av meget enkelt figurdesign og mer realistiske bakgrunner i tegneserienLes Aventures de Tintin (Tintins opplevelser, 1929–1976) av denbelgiske tegneserieskaperenHergé, og i de animerte TV-seriene og filmene basert på disse tegneseriene.

Manga og anime består imidlertid av mange varierte ogindividuelleuttrykk. I tillegg til den mer velkjente tegnestilen inkluderer anime også andre tegnestiler både i skildring av rollefigurer og miljøer.

I dag er det vanligere at animefilmer og -serier blir basert på allerede etablerte og suksessriketegneserier,bøker, spill eller lignende, enn at de er basert på helt nye og originale fortellinger og rollefigurer.

I likhet med animasjon fra andre land er japansk anime ofte enspillefilm, enkortfilm eller en serie. De fleste anime-serier pleier å være 10–13 eller 22–26 episoder lange, mens andre anime-serier kan ha alt fra én til over 500 episoder.

Anime har fått et stort gjennombrudd i Vesten. Den første anime-serien som ble oversatt til engelsk, varTetsuwan Atom (også kjent somAstro Boy) fra 1963–1966.Tetsujin 28-gō (også kjent somThe Gigantor) fra 1963 var den første anime-spillefilmen som ble oversatt til engelsk. Den dubbede versjonen av filmen ble vist i USA i 1964.

En av de kanskje viktigste filmene for gjennombruddet til anime i Vesten, varcyberpunk-spillefilmenAkira (1988), regissert av Katsuhiro Otomo, basert på hans tegneserie med samme navn. Den dystrepostapokalyptiske tonen ogtematikken i filmen, kombinert med den uvanlig høye kvaliteten på animasjonen, var noe av det som bidro til å gi filmen mye oppmerksomhet.Akira var en av de første japanske tegneseriene som ble fullført i engelsk oversettelse. Spillefilmen og tegneserien har hatt stor påvirkningskraft, særlig innen cyberpunksjangeren, og har inspirert mange filmskapere, tegneserieforfattere, kunstnere og andre.

Anime-filmer og serier bliroversatt enten med undertekster ellerdubbing, ofte kalt «sub» (fra det engelske ordetsubtitles, undertekster) og «dub» (dubbing) av seerne. De store strømmetjenestene, somNetflix og lignende, tilbyr i dag som regel både dubbede og tekstedeversjoner.

Undertekster på andre språk enn japansk er imidlertid ikke alltid tilgjengelig, og det er ikke uvanlig at internasjonalefans av anime selv lager undertekster ogdistribuerer ferdig tekstet innhold ulovlig påinternett, såkalte «fansubs». På 1980-tallet og mesteparten av 1990-tallet måtte fans distribuere oversatt anime med undertekster påVHS. Dette var en dyr og svært tidkrevende prosess som involverte bruk av teknisk utstyr de fleste ikke hadde tilgang til, og bilde- og lydkvaliteten ble ofte ødelagt etter gjentatt kopiering av VHS-kassettene. Derfor ble disse oversettelsene utført i mye mindre omfang enn senere «fansubs», hvor man har hatt tilgang til billigere og mer brukervennlig utstyr og har kunnet dele innhold raskt på internett.

I nyere tid blir stadig flere animefilmer og -serier lovlig distribuert internasjonalt, med offisielle oversettelser. Dette startet med begrensede offisielle utgivelser på VHS på 1980- og 1990-tallet, og deretter påDVD på slutten av 1990-tallet og på 2000-tallet. Innholdet på en slik VHS-kassett eller DVD-plate var enten én spillefilm eller to–tre episoder av en TV-serie, som oftest dubbet til engelsk. Etter hvert som populariteten i Vesten økte, begynte det gradvis å skje distribusjon av anime i større omfang på DVD, og deretter påBlu-ray og internasjonalestrømmetjenester. Det finnes også egne strømmetjenester med hovedfokus på anime, som for eksempel Crunchyroll, RetroCrush, HIDIVE, Anime Digital Network og Anime-Planet.

• Akira
• animasjonsfilm
• Film i Japan
• Japan
• manga
• Massemedia i Japan
• Shigeru Mizuki
• Osamu Tezuka
• tegnefilm
• tegneserier

• Clements, Jonathan (2013)Anime: A History. London: Bloomsbury.
• Crunchyroll Official (1. mars, 2022)Funimation Content Moving to Crunchyroll for World’s Largest Anime Library, tilgjengelig fra:https://www.crunchyroll.com/anime-news/2022/03/01/funimation-content-moving-to-crunchyroll-for-worlds-largest-anime-library (hentet 6. november 2022).
• Denison, Rayna (2015)Anime: A Critical Introduction. London: Bloomsbury.
• Litten, Frederick S. (2017)Animated film in Japan until 1919: Western Animation and the Beginnings of Anime. Norderstedt: BoD – Books on Demand.
• McCloud, Scott (1993)Understanding Comics: The Invisible Art. New York: HarperCollins Publishers Inc.
• Sevakis, Justin (21. april, 2017)Answerman: What Were VHS Fansubs Like? Tilgjengelig fra:https://www.animenewsnetwork.com/answerman/2017-04-21/.115071 (hentet 6. november 2022).