Andesitt er enlavabergart og endagbergart. De fleste andesitter er dannet ved eksplosive vulkanutbrudd, typisk knyttet tiltektoniske plategrenser og dannelsen av øybuer ogfjellkjeder. Andesitt forekommer både som rester av lavastrømmer derlavaen har størknet på overflaten, og som ganger der lava har strømmet gjennom sprekker og størknet som striper i andre bergarter. Andesitt forekommer ofte med blokk- eller søyleformet oppsprekking. Disse sprekkmønstrene går igjen i en mange dagbergarter og oppstår fordi lavaen krymper under avkjøling.

Globalt er andesitt svært utbredt, spesielt i aktive, vulkanske fjellkjeder og øybuer. Eksempelvis finner man andesitt iAndesfjellene (Sør-Amerika),Rocky Mountains (USA),Japan,Aleutene (øygruppe i Stillehavet),Auvergne (Frankrike),Skottland ogRomania.

I Norge er andesitt en av de mindre vanlige bergartene. Dette er fordi mye avberggrunnen er relativt gammel og omdannet, samtidig som overflatebergarter er erodert vekk gjennom flereistider. Likevel finnes det forekomster av andesitt blant annet vest for Setesdal, langsHardangerfjorden og iTrondheimsfeltet.

Andesitt har enporfyrisk oppbygning. Det vil si at steinen består av en finkornet grunnmasse med større korn avenkeltmineraler som man kaller porfyrer. I andesitt er grunnmassen relativt lys og vanligvis grå i fargen. Samtidig forekommer også varianter med et brunlig til rødlig skjær og eldre forekomster er ofte grønnlige. Hovedsakelig består både grunnmasse og porfyrer avfeltspat (overveiende plagioklas) ogpyroksen. I enkelte typer forekommer ogsåhornblende,biotitt ogkvarts, men kvarts utgjør sjelden mer enn 5 prosent av grunnmassen. Grunnmassen er finkornet til glassaktig og mineralene er sammenfiltret på en slik måte at det gir steinen en seig struktur.

Etterbasalt er andesitt den viktigste vulkanske bergarten. De to bergartene skilles etter fargetall, som bestemmes av volumprosentinnhold av mørke (mer presist:mafiske) mineraler i steinen. Dette er fordi den finkornede og sammenfiltrede strukturen gjør det vanskelig å identifiserefeltspatmineralene som brukes for å skille tilsvarende dypbergarter. I andesitt utgjør de mørke mineralene mindre enn 40 prosent, mens de i basalt utgjør mer enn 40 prosent. EtterStreckeisen-klassifikasjonssystemet, et internasjonalt anerkjent system for klassifikasjon av lavabergarter, faller andesitt under felt 9 og 10.

Andesitt er på grunn av den seige strukturen godt egnet til bruk somgrus ogpukk som må tåle store belastninger. Den er typisk brukt som isolerende masse ved bygging av veier. Det finnes rikelig med andesittforekomster i jordoverflaten og tilgangen regnes som utømmelig.

• magmatiske bergarter
• bergarter
• geologi
• Geologi og landformer i Norge