Al-Shabab har flere røtter, men spores tilbake til grupper som tilhørte Al-ittihad al-Islamiya (Den islamske unionen), en islamistisk organisasjon stiftet i 1983. Al-Shabab er likevel vesensforskjellig fra denne og har tydeligere røtter i grupper av radikale veteraner fra Afghanistan-krigene. Organisasjonen var trolig et løst nettverk rundt Afghanistan-veteranene så tidlig som i 2002–2004 – både fra kampene motSovjetunionen på 1980-tallet og krigen fra slutten av 1990-tallet. Nettverket var nært, men ikke identisk, med al-Qaidas avdeling i Øst-Afrika, som i denne perioden nesten var isolert fra al-Qaida sentralt.

I Somalia er framveksten til al-Shabab knyttet til Islamic Courts Union (ICU); en sammenslutning av uavhengigeshariadomstoler som på midten av 2000-tallet utfordret den somaliske overgangsregjeringen og kontrollerte hovedstadenMogadishu så vel som store deler av det sørlige Somalia.

Al-Shabab fikk betydning iSomalia særlig fra midten av 2000-tallet. Fra 2006 tok Islamic Courts Union (ICU) over makten fra de klanbaserte krigsherrene som hadde dominert Mogadishu siden borgerkrigen startet i 1991. Al-Shabab-nettverket var en viktig del av de militære styrkene til ICU.

Al-Shabab i Somalia ble formelt stiftet i 2006. Etter splittelser i ICU etablerte gruppen sin eget plattform, og skilte seg fra andre fraksjoner blant annet med et rykte om å være mer ekstreme. Al-Shabab har røtter i den saudiarabiskewahabismen, med front mot andre deler av sunni-islam, herundersufismen, som står sterkt i Somalia. Gruppen har også forfulgt den lille kristne minoriteten i Somalia.

Fra 2016 har ogsåDen islamske stat (IS) etablert seg i Somalia. Den har rekruttert noen av sine medlemmer fra al-Shabab, og de to gruppene er rivaler. FNs sikkerhetsråd beskyldte i 2009Eritrea for å gi våpenhjelp til al-Shabab. Eritrea var da i en krigstilstand med Etiopia, som al-Shabab kjempet mot i Somalia.

I 2018 besluttet de somaliske delstatene å avgi soldater til en felles kamp mot al-Shabab. USA har engasjert seg i kampen mot gruppen, særlig med bruk avdroner, som del av sin kamp mot globalterrorisme.

I desember 2006 invaderteEtiopia Somalia, til støtte for den somaliske overgangsregjeringen i eksil. Etiopiske styrker og deres allierte slo styrkene til ICU, som kollapset. I 2007 mobiliserte sentralsomaliske klaner til kamp mot de etiopiske styrkene, og al-Shabab ble da sett på som en alliert.

I 2009 ble det framforhandlet en fredsavtale mellom deler av ICU, andre opposisjonsgrupper, regjeringen og Etiopia. Etiopia trakk seg ut fra Sentral-Somalia, hvorpå al-Shabab tok kontroll over hele denne delen av landet, fram til 2012. Da ble gruppen fordrevet fra de største byene i sør, og den oppga de siste områdene i Mogadishu, for å gå over til geriljakamp.

Gruppen videreførte kampen mot de etiopiske styrkene til den flernasjonale militære styrken satt inn avDen afrikanske union (AMISOM). Et angrep mot AMISOM for å overta Mogadishu i 2010 mislykkes, med store tap for al-Shabab. Gruppen har fortsatt angrepene mot fredsstyrken, inklusive flere større angrep i 2018.

Al-Shabab har på 2010-tallet rettet angrep mot mål iKenya så vel som iTanzania. Her har al-Shabab har etablert samarbeid med allierte, som al-Hijra i Kenya. Til sammen skal gruppen per 2018 har stått bak over 150 angrep i Kenya.

Det mest kjente terrorangrepet var rettet mot Westgate kjøpesenter i Nairobi i 2013, der 67 mennesker ble drept. En norsk-somaliskfremmedkriger deltok i denne terroraksjonen.

Den mest dødelige aksjonen gruppen har gjennomført hittil, fant sted i Somalias hovedstad Mogadishu i oktober 2017. Over tre hundre mennesker mistet livet da en bilbombe gruppen hadde plassert ut gikk av i sentrum av byen.

Al-Shabab har også rettet en rekke angrep mot den afrikanske fredsstyrken African Union Mission in Somalia (AMISOM).

Selv om gruppen i andre halvdel av 2010-tallet fremsto som svekket, er antall soldater anslått til over 7000. Al-Shabab har rekruttert fremmedkrigere fra store deler av verden. Gruppen er listet som en terroristorganisasjon av flere land.

• Somalias historie
• Krigen mot terror
• jihadisme
• al-Qaida