Furtwängler ble født iBerlin, men vokste opp iMünchen. Faren var den kjente arkeologenAdolf Furtwängler. Moren Adelheid var av akademikerfamilie og en begavet maler.

Furtwängler avla aldri noen musikkeksamen. Han fikk privatundervisning i musikk fra ung alder, etter hvert med dirigenten og komponisten Max von Schillings. Han begynte tidlig å komponere.

Furtwängler debuterte som dirigent medMünchen-filharmonien (daværendeKaim-Orchester) i 1906. Han hadde en læretid som kapellmester iMünchen, og var deretter iStrasbourg i 1909–1910,Lübeck i 1911–1915, iMannheim som hoffkapellmester i 1915–1920 og iFrankfurt fra 1920.

Furtwängler dirigerteBerlinfilharmonien første gang som gjest i 1917. I 1920 overtok han som dirigent forBerliner Staatskapelle etterRichard Strauss.

Da den berømte dirigentenArthur Nikisch døde i 1922 overtok Furtwängler begge dennes betydeligste poster. Den første, som sjefdirigent forGewandhaus-orkesteret i Leipzig, beholdt han til 1928. Den andre, som sjefdirigent for Berlinfilharmonien, ble et legendarisk samarbeid som kom til å vare til Furtwänglers død.

Imellomkrigstiden dirigerte Furtwängler et omfattende repertoar som også innbefattet nyere musikk. I 1924 gjestet han London for første gang. Han besøkte byen jevnlig frem tilandre verdenskrig, blant annet medWagner-forestillinger påCovent Garden-operaen.

Furtwängler var i 1925–1927 gjestedirigent vedNew York-filharmonien og i 1928–1930 og fra 1938 vedWienerfilharmonien. Han ledet forestillinger vedFestspillene i Bayreuth i 1931–1944 og var i 1933–1938 førstekapellmester ved Berliner Staatsoper.

Den 1. april 1940 gjestet Furtwängler med stor suksess Filharmonisk Selskaps Orkester i Oslo (nåværendeOslo-Filharmonien); programmet bestod avsymfoni nr. 88 avJoseph Haydn,Tod und Verklärung avRichard Strauss, symfoni nr. 7 avLudwig van Beethoven og ouverturen tilTannhäuser avRichard Wagner.

Furtwängler forble en ledende dirigent i Tyskland gjennom nazitiden (1933–1945) og dirigerte blant annet ved offisielle anledninger. Dette førte til at han ble arrestert ved Nazi-Tysklands sammenbrudd i 1945.

Karantenen varte imidlertid bare til 1947, da det ble tydeliggjort at Furtwängler var motstander avnazismen og ved flere anledninger hadde konfrontert makthaverne. Hans opptreden under nazidiktaturet forble omdiskutert, men han fikk dirigere Berlinfilharmonien igjen fra 1947 og ble sjefdirigent igjen fra 1952.

Furtwänglers stilling under nazismen er blant annet behandlet av dramatikeren Ronald Harwood i skuespilletTaking Sides (1995; filmatisert i 2001 medStellan Skarsgård som Furtwängler).

I etterkrigsårene gjennomførte Furtwängler en rekke konserter og spilte inn plater med det nyetablertePhilharmonia Orchestra i London.

VedFestspillene i Salzburg, hvor han hadde gjestet første gang i 1938, ble han en sentral personlighet og var i 1952–1954 med i den kunstneriske ledelsen.

Gjennom sin lange karriere dirigerte Furtwängler et omfattende repertoar, men kjernen varLudwig van Beethoven,Johannes Brahms,Anton Bruckner ogRichard Wagner, og av disse hadde han en særlig, livslang interesse for Beethoven.

Furtwängler var ikke svært opptatt av orkesterdisiplin og ensemblespill. Han fremelsket heller ikke i særlig gradlegato eller et eget klangideal. I stedet så han konserten som en unik situasjon hvor de store komponistenes verker kunne gis med en ny spontanitet.

Plateinnspillingene og det store antall konsertopptak som er bevart dokumenterer det unike resultatet: Et spontant og uttrykksfullt orkesterspill, uten perfeksjon i ensemble eller klang, men svært intenst og dramatisk uten at det går på bekostning av de store linjene.

Det er særlig Furtwänglers samarbeid med Berlinfilharmonien og Philharmonia Orchestra i London som er dokumentert i opptak, foruten Wagner-forestillinger på blant annetLa Scala og i Roma.

Berømt er hans samarbeid medKirsten Flagstad i London, Zürich, Salzburg og på La Scala-operaen. Med Philharmonia Orchestra sørget de også for uroppførelsen i London avVier letzte Lieder avRichard Strauss i 1950 og spilte innRichard WagnersTristan og Isolde i 1952.

Som komponist var Furtwängler forankret isenromatikken. Til hans komposisjoner hører blant annet tre symfonier komponert i 1938–1954, en klaverkonsert, korverker og kammermusikk.

• romantikken
• musikk i Tyskland
• Tysklands historie

• Allen, Roger:Wilhelm Furtwängler— Art and the Politics of the Unpolitical, 2018, isbn 9781783272839
• Shirakawa, Sam H:The Devil’s Music Master — The Controversial Life and Career of Wilhelm Furtwängler, 1992, isbn 978-0-1950-65084
• Prieberg, Fred K.:Kraftprobe: Wilhelm Furtwängler im Dritten Reich, 1986, isbn 9780704327900
• Kater, Michael H.:The Twisted Muse: Musicians and Their Music in the Third Reich, 1997, isbn 9780195096200