Etter at Toralf Westermoen solgte sineaksjer i selskapet han hadde grunnlagt, satset han på utvikling av hydrofoilbåter. I 1961 kjøpte han rettighetene til produksjon og salg av det tysk-sveitsisk-italienske Supramar hydrofoilsystemet og etablerte Westermoen Hydrofoil.

På 1960-tallet bygde selskapet flere hydrofoilbåter av typene PT 20 og PT 50. Mot slutten av tiåret konstruerte verftet verdens største hydrofoilbåt, PT 150 HF Expressen, med plass til 250 passasjerer. Båten ble bygd på bestilling for et svenskrederi, men oppnådde ikke den kontraktfestede hastigheten på 38knop, noe som førte til at kontrakten ble hevet. Det ble begynnelsen på slutten for produksjonen av hydrofoilbåter i Mandal.

Westermoen satset i stedet på å utvikle en hurtigbåt basert på katamaranprinsippet. Båttypen ble kalt Westamaran, og Westermoen stod nok en gang bak et banebrytende skipsdesign. I stedet for tradisjonellekatamaraner, som i prinsippet består av to smale båtskrog satt sammen under et dekk, lagde han en konstruksjon av to halvparter av det vellykekde MTB-skroget, med rette sider inn mot åpningen i midten.

Designet ble en suksess og markerte et gjennombrudd for rutegående hurtigbåter i Norge. Som følge av denne utviklingen endret selskapet navn til Westamarin i 1971. Bedriften produserte et stort antall Westamaraner fram til konkursen i 1996. I tillegg ble flere bygget på lisens iJapan ogSingapore.