Ursula von der Leyen ble født iBrussel i 1958, hvor hennes far, CDU-politiker Ernst Albrecht (1930–2014), senereministerpresident i Niedersachsen, jobbet forDet europeiske fellesskap. Hun har fem eldre brødre og hadde en yngre søster som døde avkreft elleve år gammel. Dødsfallet har preget hennes liv siden, og er en viktig grunn til hvorfor hun har utpekt kampen mot kreft som et av de viktigste medisinske målene for EU-kommisjonen under hennes lederskap.

Siden 1990 har Ursula von der Leyen vært medlem av det tyske kristendemokratiske partiet (CDU). Etter å ha vært aktiv i lokalpolitikken i Niedersachsen, skjøt hennes politiske karriere fart på begynnelsen av 2000-tallet, etter atAngela Merkel tok over som leder av partiet. De to ble nære samarbeidspartnere.

I 2003 fikk hun sin første ministerpost, som sosialminister i delstatsregjeringen for Niedersachsen. I 2005 fikk hun sin første ministerpost påføderalt nivå, som familieminister i den første regjeringen ledet av Angela Merkel (2005–2009).

Ved valget i 2009 ble hun valgt inn iForbundsdagen som en av representantene fraHannover. Én måned senere ble hun forfremmet til arbeids- og sosialminister i Merkels andre regjeringsperiode. I 2010 ble hun medlem av CDUs sentralkomité, en rolle hun beholdt fram til 2019.

Som arbeids- og sosialminister stod hun for en sosialliberal linje, og var en viktig alliert av Angela Merkel i å holde en relativ moderat politisk linje. Hun jobbet for å økebarnehagedekningen i Tyskland, for en kvinnekvote i bedriftsstyrer, forhomofilt ekteskap og en nasjonalminstelønn. Samtidig jobbet hun for å åpne opp for øktarbeidsinnvandring til Tyskland fra land utenfor EU.

Hun var Merkels førstevalg som CDUs kandidat tilforbundspresident i 2010, men kandidaturet ble nedstemt av konservative krefter i partiet, som isteden samlet seg rundt Christian Wulff.

Etter valget i 2013 ble hun nok engang forfremmet. Over de neste to regjeringsperiodene (2013–2019), var hun forsvarsminister. Hun var en av Angela Merkels aller nærmeste samarbeidspartnere i CDU/CSU og i koalisjonsregjeringen.

Hennes tid som forsvarsminister var preget av utstraktdiplomati innad iNATO og utad i forskjellige konfliktområder, samt organiseringen av et storstilt moderniseringsprogram i den tyskehæren. Som en del av programmet begynte tyske forsvarsbudsjetter å øke kraftig for første gang sidenden kalde krigen, med en økning på omtrent 25 prosent i løpet av hennes ministerperiode.

Von der Leyens vei til presidentskapet forEuropakommisjonen i 2019 var komplisert og kontroversiell. Hun var ikke blant Europaparlamentetsspitzenkandidaten (toppkandidater), men en kompromisskandidat fraDet europeiske råd etter at ingen partigrupper i parlamentet klarte å få flertall for sin kandidat. Parlamentsmedlemmene anså rådets forkastelse av alle spitzenkandidaten som et brudd på både prosedyrer og en trussel mot parlamentets makt. For å bygge et flertall i parlamentet for von der Leyen, måtte det derfor både gis en rekke innrømmelser til de største politiske grupperingene og økt lovgivende makt til parlamentet.

Til tross for disse innrømmelsene ble von der Leyen valgt med knappest mulig margin i parlamentet 16. juli 2019. Hun fikk støtte fra de konservative og de liberale partigruppene, mens den sosialdemokratiske grupperingen var splittet på midten og de grønne stemte mot. Med støtte fra diverse gruppeuavhengige høyrepopulistiske og EU-skeptiske partier, vant hun imidlertid med 383 stemmer, et flertall på ni stemmer.

Ursula von der Leyen tiltrådte stillingen som kommisjonspresident 1. desember 2019, én måned forsinket, etter at kommisjonærkandidatene fraFrankrike,Ungarn ogRomania ble nedstemt av Europaparlamentet i nominasjonsprosessen, og nye kandidater måtte finnes.

Blant de aller første initiativene von der Leyen stod for var et europeisk mål om å bli karbonnøytral innen 2050, hamret ut over et todagers toppledermøte i midten av desember 2019. Planen, som ble boikottet av den polske regjeringen, fikk en første finansiering på 100 milliardereuro. Nasjonale regjeringer forventer at dette utgjør kun en brøkdel av det som vil være nødvendig for å nå klimamålet.

Etter denne ambisiøse starten har Leyen entret en turbulent periode som kommisjonspresident. Noen av de største krisene iEUs historie:Brexit og spesieltkoronapandemien satte sitt preg på EU i årene 2020 og 2021, og skapte enorme utfordringer for Leyen og hennes kabinett.

• EUs presidenter
• Europakommisjonen
• Europaparlamentet
• EUs historie
• Tysklands politiske system
• Tysklands samtidshistorie
• Christlich-Demokratische Union (CDU)