U (bokstav)
U er den 21.bokstaven i detlatinske alfabetet.
U er egentlig samme bokstav somY (ypsilon) i det greske alfabetet, der denne opprinnelig hadde lydverdienu. Da grekerne isteden uttalte deny, skrev deου for å betegneu-lyd.
Etruskerne og etter demromerne overtok bokstaven med formenV. Den avrundede formenU er bare en senere skriftvariant av samme bokstav. Først fra 1500-tallet av ble det vanlig å skjelne mellomu ogv i latinsk rettskrivning. Igotisk skrift ern ogu lik hverandre, og for å lette lesningen satte man fra 1400-tallet av ofte en liten bue overu-en.
Irunealfabetet er bokstaven andre rune i første ætt.
Uttale
U uttales inorsk,svensk ogislandsk lenger fremme og er trangere enn den såkalte «europeiske» u. Mens påfærøysk er uttalen som i de fleste europeiske språk.
Nederlandsk uttaler kort u [ʏ] og lang u [y].
U med aksent
Bokstaven u forekommer med aksent i en rekke språk.
ú uttales som [u] påislandsk. Påfærøysk uttales ú [ʉu:] når den er lang og [ʏ] når den er kort.
Italiensk bruker ù for å vise at u i siste stavelse hartrykk.
Katalansk markerer at u har trykk med aksent: ú.
Bådelatvisk oglitauisk markerer lang u med strek over: ū. Litauisk har i tillegg bokstaven ų for lang u.
Les mer i Store norske leksikon
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
