USA strekker seg over 9,8 millioner kvadratkilometer. Landskapet består av en rekke fjellkjeder som generelt løper i retning nord–sør, med mellomliggende sletteland gjennomskåret av store elver som enten drenerer innover i sentralbassenget og samles opp iMississippi, som flyter ut iMexicogolfen, eller som munner ut ved øst- eller vestkysten.

Basert påtopografi og geologisk opprinnelse blir USA gjerne inndelt i følgende områder: kystsletta(vedAtlanterhavet ogMexicogolfen), Appalachene, indre høyland (to høyereliggende områder langsMississippidalen), grunnfjellsskjoldet (to utløpere fra grunnfjellet iCanada), indre lavland, Great Plains (slettene vestover fra Mississippi til foten av Rocky Mountains),Rocky Mountains, platålandet (høylandet mellomRocky Mountains og Pacific Mountains) og stillehavsregionen.

Størstedelen av USA ligger i vestavindsbeltet, mens detsubtropiske høytrykksområdet bidrar til at de sørvestlige strøk får et meget tørt klima. Klimaet er preget av store variasjoner og vekslinger i været som kan gi kraftig uvær.

Pattedyrfaunaen omfatter nesten 300 arter landpattedyr. Dyr som tilhører den nordlige barskogen, følger denne sørover langs fjellene i vest. Arter som tidligere fantes over større deler av kontinentet, er gått tilbake i antall og utbredelse som følge av jakt, jordbruk og urbanisering.

Barskogbeltet i Canada fortsetter inn i USA i nordøst og strekker seg så langt syd som Georgia og Alabama. Også i fjellkjedene i vest finnes veldige barskoger, blant annet med de kjempemessigesequoiatrærne. Fra deler av østkysten og til vest for Mississippi finnes ennå betydelige rester av store løvskogområder. USAsløvskoger er kjent for å ha større artsrikdom enn i Europa. Lenger sør finnes eviggrønneløvtrær, sumpvegetasjon og nærmest tropiskvegetasjon med gressmyrer ogmangrove. Den naturlige vegetasjonen i USA er i stor utstrekning tilintetgjort, dels ved planmessig utrydding, dels ved rovdrift på skogen.

• Les mer omUSAs geografi,klima i USA,dyreliv i USA ogplanteliv i USA.

USA har drøyt 330 millioner innbyggere (US Census, 2020). Befolkningen stammer fra alle verdensdeler og er sammensatt av flereetniske grupper. Størsteparten av befolkningen er hvite, med opprinnelse hovedsakelig fraTyskland,Irland ogEngland. En annen stor gruppe er såkaltehispanics, spansktalende fraLatin-Amerika. Deretter følgerafrikansk-amerikanere, med opprinnelse fra ulike afrikanske land, ogamerikanske urfolk.

Hvite utgjør 76 prosent,hispanics 18 prosent, afrikansk-amerikanere 13 prosent, asiater seks prosent,amerikanske urfolk 1,3 prosent og stillehavsfolk 0,2 prosent (2018). Tallene blir samlet over 100 prosent fordi noen oppgir å tilhøre flere grupper.

Om lag 83 prosent av befolkningen bor i tettbygd strøk, og det er 295 byer med mer enn 100 000 innbyggere (2023). Det er ni byer og 59 storbyområder med mer enn én million innbyggere, derav tolv med mer enn fem millioner innbyggere.

Det er et skarpt skille mellom stat og religion i USA, men mange amerikanere preges sterkt av religion, delvis på grunn av arven fra de puritanske innvandrerne. Dette ligger nok bak mange av de holdningene som setter sitt preg på både politikk og det offentlige liv. Rundt 79 prosent av befolkningen er kristne – med protestanter, katolikker og baptister som de største undergruppene. Om lag 1,7 prosent er jøder, det er like mange mormoner, og litt under én prosent bekjenner seg til henholdsvisbuddhisme,islam oghinduisme.

USA har ikke et offisielt nasjonalt språk, men flere delstater har innførtengelsk som offisielt språk. Store innvandrergrupper fortsetter å bruke sitt opprinnelige morsmål seg imellom. Den desidert største og stadig voksende gruppen er den spanskspråklige. Andre utbredte fremmedspråk i USA erfransk,tysk,italiensk ogkinesisk.

• Les mer omUSAs befolkning,religion ogspråk i USA.

USA er en republikanskføderalstat som består av 50delstater og enkelte andre selvstyrte områder.

Styreformen er slått fast i grunnloven fra 1787 og i de 27 tilleggene den senere er gitt. De ti første tilleggene fra 1791 («Bill of rights») regnes som særlig viktige for enkeltmenneskets rettsstilling.

Grunnloven deler føderalstatens makt på tre institusjoner: et utøvendepresidentembete, en lovgivende og bevilgende nasjonalforsamling (Kongressen) og en dømmende makt (domstolene).

Tilsvarende maktfordeling finnes i den enkelte delstat. De oppgavene som ikke er tildelt føderalstaten i grunnloven, tilhører delstatene.

To politiske partier,det demokratiske ogdet republikanske, dominerer de folkevalgte institusjonene, både føderalt og i delstatene.

Den sittende presidentenDonald Trump representererDet republikanske partiet og er USAs 47. president (valgt i 2024 og innsatt i 2025).

USA er verdens største militærmakt, besitter et stort arsenal avatomvåpen og har styrker til stede i alle verdensdeler. Militærtjeneste er frivillig. USA er tilsluttetFN,NATO og en rekke regionale forbund.

• Les mer omUSAs politiske system,USAs internasjonale forbindelser,USAs forsvar og se oversikt overdelstater i USA.

Nord-Amerikas eldste historie er især knyttet tilurbefolkningen som levde på kontinentet før den europeiske koloniseringen. Den europeiske erobringen begynte på 1500-tallet, fra blant annetSpania,Frankrike ogEngland. Av disse ble England, senereStorbritannia, etter hvert den sterkeste kolonimakten.

USAs selvstendighet som stat knyttes tiluavhengighetserklæringen av 4. juli 1776, der utsendinger fra 13 britiske kolonier langs atlanterhavskysten tok et politisk og ideologisk oppgjør med det britiske imperiet. Løsrivelsen utløsteuavhengighetskrig med britene, som ble beseiret i 1783.

USAs omfang økte sterkt fra uavhengigheten og frem til midten av 1800-tallet, da landet strakte seg helt vest tilStillehavet. Erobringen og bosettingen vestover fant sted gjennom kriger og traktater med andre land, fortrengning avurfolk og en aktivistisk politikk med incentiver til borgere og næringsliv.

Ekspansjonen tvang spenninger mellom nord- ogsørstatene til overflaten, og i perioden 1861–1865 utkjempet delstatene i de to regionene enborgerkrig som kostet over en halv million mennesker livet. Nordstatenes seier førte til avskaffelsen avslaveriet og en styrking av sentralmakten.

Ved inngangen til det 20. århundre samlet byene i USA like mange innbyggere som landsbygda. Masseinnvandring fra Europa sørget for enorm befolkningsvekst. USA ble en industriell, økonomisk og militær stormakt med høyt velstandsnivå. Etterandre verdenskrig var landet den ene av to globalesupermakter – fraSovjetunionens sammenbrudd i 1991 den eneste.

• Les mer omUSAs historie,den amerikanske urbefolkningen,Nord-Amerikas historie ogden amerikanske borgerkrigen 1861–1865.
• Her finner du dessuten enoversikt over USAs historie,USAs presidenter ogUSAs utenriksministre.

USA er verdens sterkeste økonomiske makt, med en svært allsidig og avansert næringsstruktur. Landet er en av verdens største oljeprodusenter.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) var i 2023 estimert til om lag 24 662 milliarder USD. De siste tiårene har virksomheten forskjøvet seg fra primær- og sekundærnæringene til tertiærnæringer. I 2021 kom under 1 prosent av BNP fra jordbruk, skogbruk og fiske – og under en fjerdedel fra industri og bergverk, bygge- og anleggsvirksomhet, mens over tre fjerdedeler kom fra tjenesteytende næringer.

Den private sektoren utgjorde om lag 86 prosent av økonomien, mens drøye fire prosent var føderal, og ni prosent statlig og lokal offentlig virksomhet. Det er store regionale forskjeller i næringsliv som følge av variasjoner i beliggenhet, ressursgrunnlag, klima, befolkningsfordeling, kommunikasjoner og tradisjoner.

Den totale sivile arbeidsstokken var i 2023 på rundt 170 millioner (55 prosent menn og 45 prosent kvinner), og arbeidsledigheten var 3,6 prosent. Mens 35,5 prosent var fagorganiserte i toppåret 1945, var tallet bare 12 prosent i 2014. Dette må sees i lys av markedsliberalismen, som har gjort seg sterkt gjeldende i USA siden slutten av 1970-årene. Denne utviklingen fører til større inntektsforskjeller og økende sosial uro i USA. I 2013 disponerte én prosent av befolkningen over 20 prosent av den totale inntekt. Hvis USA hadde hatt samme inntektsfordeling som i 1979, ville hver familie i de nederste 80 prosent hatt 11 000 dollar mer til disposisjon per år.

Tradisjonelt har amerikanerne nesten alltid bekjent seg til det frie markedssystem (free enterprise), hvor de politiske myndigheters rolle er å tilrettelegge forholdene for næringslivet, men ikke selv drive som operatør i det økonomiske liv.

• Les mer omUSAs økonomi og næringsliv og ommynt, mål og vekt i USA.

Utdanningssystemet i USA er et sterkt desentralisert system som viser store variasjoner. Myndighetene i Washington har ikke rett til å kontrollere delstatenes utdanningspolitikk, men føderale regler sikrer undervisningstilbudet for etniske minoritetsgrupper og funksjonshemmede. Men de føderale myndighetene er blitt stadig mer aktive med hensyn til utdanningspolitikk siden 1990-årene, og utdanningsforskning blir prioritert med støtte. Det finnes rundt 35 000 private skoler (2010).

Det amerikanske systemet for forskning og utvikling (FoU) er verdens største, og preges av mangfold, både med hensyn til institusjonenes oppgaver, ambisjoner og kvalitet. Totalt finnes det rundt 3000 colleger og universiteter, hvorav i overkant av 200 tildeler doktorgrader. En sterk tro på forskning og høyere utdanning har betydd svært mye for både næringsliv og økonomi.

Mediesektoren i USA har noen av verdens største aktører innen presse så vel som TV og radio. Amerikanerne ser mer TV enn noen andre i verden – nesten seks timer per dag (2013) og det er over 15 000 radiostasjoner (2014). I tillegg har nettaktiviteter somFacebook,YouTube,Amazon,eBay ogTwitter blitt skapt og utviklet i USA. MedHollywood som senter har USA også vært verdens kanskje mest dominerende land innen film – «The Golden Age» fram til 1960-årene fostret stjerner somJohn Wayne ogMarilyn Monroe mens regissører somMartin Scorsese,Francis Ford Coppola ogSteven Spielberg i senere tiår har skapt filmhistorie.

USA har et stort og meget variert kulturliv. Kunst og litteratur var tidlig inspirert av europeiske strømninger. Det er tolv amerikanere som har vunnetNobelprisen i litteratur – medBob Dylan som den foreløpig siste i 2016. Forfattere somWilliam Faulkner ogErnest Hemingway ansees blant verdens mest innflytelsesrike fra 1900-tallet, og navn somEdgar Allan Poe,Mark Twain ogEmily Dickinson er sentrale innen sine sjangere.

Amerikansk musikk er sterkt rotfestet i tradisjonell afroamerikansk stil og rytme. Jazz ogrhytm'n'blues er musikkformer der USA har spilt en ledende rolle, med navn som for eksempelLouis Armstrong ogDuke Ellington. Pop- og rockemusikken har tatt opp i seg mye av tradisjonene, og utøvere somElvis Presley,Bob Dylan,Michael Jackson ogMadonna, for å nevne noen, har bidratt til at USA har dominert popmusikken over store deler av verden.

USA er verdens mest fremgangsrike idrettsland. I tillegg til sine store profesjonelle idretter somamerikansk fotball,baseball,basketball,ishockey og motorsport har amerikanere vunnet mer enn 2600 medaljer iOL – som har vært arrangert i USA åtte ganger.

• Les mer omskole og utdanning,vitenskap og forskning og ommassemedier i USA.
• Les også om USAsidrett,litteratur,kunst,arkitektur,musikk,teater,dans ogfilm.

USA og Norge har tette forbindelser. De to landenes befolkning er knyttet sammen gjennomutvandringen fra Norge i perioden 1825–1930, da om lag 800 000 nordmenn bosatte seg i USA. 4,5 millioner amerikanere oppgav norsk opphav i folketellingen i 2010.

Siden 1949 har USA garantert for forsvaret av Norge gjennomNATO.

USA er Norges størstehandelspartner utenforEU, import og eksport av varer og tjenester regnet under ett. Norge har bilaterale avtaler med USA innenfor forskning og utdanning, med omfattende utveksling av skoleelever, studenter og forskere siden siste del av 1940-årene.

Kulturuttrykk fra USA har hatt bredt nedslag i Norge sidenmellomkrigstiden, i den folkelige kulturen så vel som på mer avgrensede felter blant kunstnere.

USA er representert i Norge medambassade i Oslo. Norges ambassade til USA ligger iWashington, D.C., i tillegg tilgeneralkonsulater iNew York ogSan Francisco.

• billedkunst i USA på 1900-tallet
• kunsthåndverk i USA
• Nord-Amerika
• Nord-Amerikas historie

• FN-sambandet om USA
• Utenriksdepartementets landsider om USA
• BBCs landside om USA
• CIA World Factbook om USA
• Offisiell informasjon (U.S. Census Bureau)