I 1810 kartla Seebeck demagnetiske egenskapene tilnikkel ogkobolt. I 1818 oppdaget hanoptisk aktivitet i væsker med sukker.

I en serie eksperimenter som han utførte i perioden 1821—1823, oppdaget han at en kopling mellom forskjellige metaller med ulik temperatur førte til et utslag på etkompass som han holdt nær koplingen. Han forsto da at i et slikt koplingspunkt ble det dannet enelektrisk strøm som laget et magnetfelt. Strømmen måtte skyldes at det oppsto en potensialforskjell, det vil si enspenning, mellom de to forskjellige metallene med ulik temperatur – en termoelektrisk effekt. Effekten ble i 1830-årene også undersøkt av J. C. A. Peltier og kalles ofte Peltier-Seebeckeffekten.