Theodor Friestad vokste opp iEgersund, en by der en stor del av befolkningen jobbet på Egersunds Fayancefabrik. Der ble hans talent for dekorasjon etter hvert oppdaget. Allerede som 15-åring begynte han på fabrikkens formeravdeling som løpegutt. I 1895 gikk turen til hovedstadenKristiania for studier påStatens håndverks- og kunstindustriskoles aftenskole. Etterpå fulgte noen år som husmaler.

I 1907 kom Theodor Friestad tilbake tilEgersunds Fayancefabrik der han straks avanserte til å prøve seg som maler på rågodsavdelingen under Henrik Louis Messmer. Etter atAndreas Schneider besøkte fabrikken i 1912, fikk Friestad ansvar til å overføre Schneiders skisser til de keramiske varene. Det viste seg straks at han hadde talent for oppgaven. Samtidig var det forløsende for hans videre kunstneriske virke. Fabrikksledelsen fikk også opp øynene for talentet og ga ham muligheter til å besøke flere utstillinger rundt omkring iNorden.

Friestad utviklet en personlig malerstil påvirket avrokokkoens rosemalere,Herrebøe Fajansefabrikks fajanser, italienskmajolika og persiskkeramikk. Penselstrøkene var utført med eleganse, schwung og kraft. Motivene var inspirert av dyr og natur, og ikke sjelden var figurene halvt dyr og halvtfauna.

I 1918 ble Friestad kunstnerisk leder for Egersunds Fayancefabrik. Samme år deltok han og fabrikken på den skjellsettende utstillingenNy Norsk Keramik i Kristiania, arrangert avForeningen Brukskunst. Friestads dekorer ble godt mottatt av anmelderne. Blant de utstilte varene finner vi en lokkrukke han laget sammen med kunsthistorikerThor B. Kielland.

Viktig var også Theodor Friestads gjerning som mønstertegner til serviser. Inspirert av Andreas Schneiders forlegg laget han fra omkring 1913 blomsterdekorer til fruktasjetter og teserviser. Det håndmalte mønsteretBlå Rococco (1920), med motiv av en naivt illustrert fugl sittende på stilisert bladverk, var klart påvirket av Herrebøes fajanser. Friere fra forbilder varPapegøie fra 1928. Her viser Friestad til å være envirtuos med en løs og ledig penselføring.

Etterfunksjonalismens gjennombrudd tidlig i 1930-årene ble utførelsen en smule stivere. Det synes ikke å ha passet Theodor Friestads kunstneriske temperament. Andre kunstnere fikk alt mer ansvar for å utforme nye mønster. Det til tross forble hans dekorer populære til omkring 1940. Friestad fortsatte som kunstnerisk leder helt til 1946.

Theodor Friestad er representert i flere museer, blant annetNasjonalmuseet og keramikkmuseet iFaenza iItalia.

• 1937, Verdensutstillingen i Paris, Frankrike
• 1932,Keramikk i Rogaland, Stavanger museum
• 1918,Ny Norsk Keramik, Kristiania Kunstforening, Oslo

• Theodor Friestad i Norsk kunstnerleksikon
• Thorbjørn Feyling
• Jacob Bjorheim
• Ragnar Grimsrud

• Lorentzen, Olaf og Thor B. Kielland red. (1947).A/SEgersunds Fayancefabriks Co. 1847-1947, Egersunds Fayancefabriks direksjon/Dreyer Grafiske Anstalt
• Gundersen, Tønnes H. (2011).Egersunds Fayancefabrik, Egersund Fayancemuseum
• Stubrud, Rune og Randi Gaustad (2021).Fajanse fra Egersund : Modeller og dekorer 1920–1975, Ajax Forlag