Teosofisk samfunn
Teosofisk samfunn er en nyreligiøs bevegelse som bygger påhinduisme,buddhisme, vestligesoterisme og kristenteosofi. Den opprinnelige organisasjonen ble stiftet i 1875 avHelena Petrovna Blavatsky (1831–1891),Henry Steel Olcott (1832–1907) ogWilliam Q. Judge (1851–1896). Senere har bevegelsen blitt delt inn i ulike retninger. Teosofien har hatt en stor innflytelse på dagensnyreligiøsitet.
Historie
Blavatsky kom tilNew York i 1873 og samlet en rekke ledende spiritualister og personer som var interessert i vestligesoterisme, rundt seg.Theosophical Society ble stiftet av Blavatsky og noen av hennes nærmeste samarbeidspartnere i New York City den 17. november 1875. Målsetningen var å studere vestlig og østligmystikk ogreligion, blant annet ved hjelp av moderne vitenskap.
I 1879 ble hovedsetet for bevegelsen lagt tilIndia, først tilBenares (Varanasi), så til Bombay (Mumbai) og endelig til Adyar vedMadras (Chennai). Blant de senere lederne varAnnie Besant (1847–1933) ogCharles Webster Leadbeater (1854–1934). Den amerikanske grenen ble ledet av Judge, senere av Katherine Tingley (1847–1929).
Det har vært en rekkeskismer i Teosofisk samfunn. Det kom til et brudd mellom to hovedgrener rundt 1895, etter Blavatskys død. Et senter i Pasadena iUSA representerer den delen av amerikansk teosofi som skilte lag medTheosophical Society med hovedsete i Adyar. I Adyar har bevegelsen nå en høyskole, et stort bibliotek og eget trykkeri.
Lære
Blavatsky og Olcott hevdet at de gjennom mange års samvær med buddhistiske munker iHimalaya hadde fått del i hemmelig visdom og veiledning fraDet store hvite brorskap bestående avmahatmaer (frasanskrit 'store sjeler'), det vil siJesus,Buddha og mange andre «mestere» som har nådd et høyt utviklingstrinn, og som lever videre og veileder dem som er åpne for det. Blavatsky hevdet for eksempel atmahatmaene hadde samarbeidet med henne om bøkene hun utga.
Ved å kombinere hinduistiske og buddhistiske forestillinger mednyplatonske,kristne ogesoteriske ideer utviklet Teosofisk samfunn et unikt virkelighetssyn. Her er Gud grunnlaget i tilværelsen, en upersonlig kraft som er nærværende i alt som finnes. Den materielle verden er blitt til vedemanasjon. Mennesket er nødvendig for realiseringen av det Teosofisk samfunn regner som målet med tilværelsen, nemlig å vende tilbake til en tilstand av kosmisk, enhetlig bevissthet. Historien forstås i lys av dette store bildet. Den drives ifølge Teosofisk selskap ikke fremover av materielle krefter, men av åndelige, representert ved de store religionsstifterne, filosofene og grunnleggerne av teosofien.
Teosofi og vitenskap
Et viktig poeng er at denne forståelsen ikke står i motsetning til moderne vitenskap. Religionene (og kulturene og menneskerasene) ses i lys av bådeCharles Darwin ogutviklingslæren og avreligionshistorie, som var en ny vitenskapsgren ved århundreskiftet. Både natur- og religionsvitenskap var på denne tiden problematiske for den kristne kirke. Teosofene forstoEgypt som sivilisasjonenes vugge, ogegyptisk religion som alle religioners mor. Blavatsky hevder i sine bøker at det ioldtiden var god kontakt mellom Egypt og India, atMoses bragte egyptisk religion tilIsrael, der den ble videreutviklet, og at kristendommen med sinjødiske bakgrunn derfor må forstås som en variant av det samme. Hun forsøkte å skrelle bort ytre, formelle trekk ved religionene for å vise at de på et dypere plan handlet om det samme.
Menneskets utvikling
Slik verden utvikler seg mot åndelig fullkommenhet, utvikler hvert enkelt menneske seg også. Gjennom mange liv realiseres stadig høyere, mer åndelige nivåer, noe Blavatsky i samarbeid med andre ledere systematiserte i en lære om «Det lavere firefoldige selv» og «Det høyere selv».
De fire bestanddelene i «Det lavere selv» er:
- det fysiske legeme
- livsprinsippet
- astrallegemet
- senteret for begjær og lidenskap
«Det høyere selv» omfatter:
- tanke, intelligens
- den åndelige sjel
- ånden
Mennesket består altså av sju deler. De færreste har fullt ut realisert eller etablert kontakt med sitt høyere selv. Modellen representerer på mange måter en syntese eller harmonisering av vestlige mystiske forestillinger (blant annetplatonisme ogkabbala) og hinduisk filosofi (tantra ogadvaita vedanta).
Teosofi og teologi
Begrepetteosofi indikerer søken etter visdom og kunnskap om Gud, i tråd med Teosofisk samfunns slagord: «Ingen religion er høyere enn sannheten.» Dette i motsetning tilteologi, som ifølge teosofien ikke er utforskende, men forholder seg til vedtatte læresetninger og fastlåste forestillinger. Teosofien eresoterisk orientert og hevder atteologien ereksoterisk orientert. Teosofien kan også karakteriseres som en helt spesiell blanding av vestlig utviklings- og fremskrittstro og en østlig forståelse avkarma ogsamsara som tilværelsens grunnleggende forutsetninger.
Innflytelse
Selv om Teosofisk samfunn relativt sett ikke er så stort i vår tid (i Norge er det færre enn 50 medlemmer), har teosofien vært svært innflytelsesrik. Syntesen mellom østlig og vestlig religion forstått esoterisk, forsøket på å harmonisere vitenskap og religion, fokus på Det store hvite brorskap og menneskets sjudelte natur kan forstås som startpunkter for moderneokkultisme, som igjen ligger til grunn for dagensalternativbevegelse. Mange teosofiske forestillinger lever også videre innenforantroposofien, som ble utviklet avRudolf Steiner etter at han i 1902–1913 hadde ledet den tyske grenen av Teosofisk samfunn.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.