Tempelhøyden
Gammelt litografisk blad fra 1894 som fremstiller øverstepresten under ofring av røkelse på alteret.
Tempelhøyden er en fjellklippe i den sørøstlige delen av gamlebyen iJerusalem. Høye murer skjuler den opprinnelige formen, og på toppen er det laget en stortrapesformet plass. Stedet regnes som hellig ijødedom,kristendom ogislam.
På arabisk kalles stedetAl-Haram al-sharif (Den opphøyde helligdom). Deislamske helligdommeneAl-Aqsa–moskeen ogKlippedomen som ligger der i dag, ble reist på 600– og 700–tallet. Ifølge muslimsk tradisjon foretok profetenMuhammad sin himmelreise (mi’raj) fra stedet der Klippedomen ligger. Jerusalem regnes som islams tredje helligste by etterMekka ogMedina, og begge helligdommene er viktigepilegrimsmål formuslimer.
Påhebraisk kalles høydenHar ha-Beit(Husets fjell) eller Har Moria(Moriafjellet). I tidlig tid ble det også kaltSion (Zion). Her lå både det første og det andrejødisketempelet, og her ble tempelkulten utført i nesten tusen år. Ifølge jødisk tradisjon var det også herAbraham skulle ofre sin sønnIsak (førsteMosebok 22, 1–19). Det siste tempelet ble brent avromerne i 70 evt., og det eneste som står igjen, er en del av støttemuren,Vestmuren, som i dag erjødedommens helligste bønne– og pilegrimssted.
Tempelhøyden og byen Jerusalem regnes også som hellige steder ikristendommen. Men den viktigste kristne helligdommen i Jerusalem,Den hellige gravs kirke, ligger ikke på Tempelhøyden, men i den kristne delen av Jerusalems gamleby. Som det stedet derJesus ble korsfestet og begravet, er det selve byen som har størst betydning i kristendommen.
På grunn av at området regnes som hellig i tre religioner, kan omfattende arkeologiske utgravninger under Tempelplassen ikke gjennomføres. Hele området har også vært både rasert og brent flere ganger. Rester etter oldtidens store byggverk er derfor ikke funnet.
Gamlebyen i Jerusalem, som omfatter Tempelhøyden, er oppført påUNESCOs verdensarvliste etter oppfordring fra Jordan. Ifølge UNESCO regnes området som tilhørendePalestina, men protester fraIsrael har ført til at informasjon om land er fraværende fra nettsiden.
Tempelhøydens historie
Arkeologiske funn viser at byområdet har vært bebodd fra omkring 3000fvt. Jerusalem blir for første gang nevnt i egyptiske tekster fra det andre årtusenfvt. I senbronsealderen (cirka 1500–1200 fvt.) var området underlagtEgypt.
De jødiske templene
Ifølge tekstene iDet gamle Testamentet ogTanakh erobret kongDavid,Det gamle Israels andre konge, området frajebusittene i begynnelsen av 900-talletfvt. og gjorde Jerusalem til sin hovedstad (første Kongebok 6–8). Davids sønn, kongSalomo, reiste det første tempelet på Tempelhøyden. Arkeologer mener at det allerede den gang ble bygget høye støttemurer langs tre av Tempelhøydens sider (vest, syd og øst). Topografien i nord er annerledes, så der er ikke muren en støttemur.
Jerusalem ble truet av nabolandene flere ganger. Byen ble erobret og tempelet ødelagt avBabylons kongNebukadnesar 2. i 586 fvt. Mange av Jerusalems innbyggere bledeportert til Babylon, men etter rundt 50 år ieksil fikk de tillatelse fraPersias konge,Kyros 2., til å vende tilbake og gjenoppbygge tempelet. «Det annet tempel» ble reist på Tempelhøyden i 520–515 fvt.
Deretter var det jødiske Jerusalem underpersisk, seneregresk/syrisk (selevkidenes) kontroll. Under selevkidekongenAntiokhos 4. Epifanes ble tempelet i Jerusalem vanhelliget, og jødenes religiøse frihet truet. I Tempelet skulle det nå ofres til den greske gudenZevs. I 167 fvt. startet derforJuda Makkabeeren og hans brødre en mangeårig væpnet oppstand som førte til frigjøring av stadig større områder. Tempelet i Jerusalem ble gjeninnviet i år 164 fvt. Det feires under festenHanukka.
Under romerne
Rekonstruksjon av Herodes´tempel. Israel Museum, Jerusalem.
Etter en periode med jødiske prestekonger, ogendronning,erobret romerne Jerusalem i 63 fvt. I 37 fvt. utnevnte deHerodes den store tilvasallkonge i området som romerne kalteJudea. Herodes drev en utstrakt byggevirksomhet i hele landet, men mest kjent er det nyrestaurerte og rikt utsmykkede andre jødiske tempel på Tempelhøyden. I den forbindelse ble plattformen på toppen utvidet og nye støttemurer bygget. Senere herskere bygget videre på disse.
Etter Herodes’ død ble landet delt mellom hans sønner. Herodessønnene pleiet kontakt med romerne, og romerske skikker fikk innpass blant overklassen i Judea. Misnøyen blant folket førte til den første jødiske krig mot romerne. Den startet i 66 evt. og endte med jødisk nederlag. I år 70 evt. ble tempelet på Tempelhøyden satt i brann av romerne. Tempelkulten opphørte for alltid. Jødene minnes denne dagen med faste.
Underkeiser Hadrian (regjerte 117–138 evt.) kom det til nye oppstander mellom romerne og den jødiske lokalbefolkningen. Den andre jødiske krigen mot romerne startet i 132 evt. og ble ledet avBar-Kokhva. I 135 evt. led jødene sitt endelige nederlag, og Jerusalem ble ødelagt på ny. På ruinene bygget romerne sin nye by,Aelia Capitolina. Tempelhøyden ble restaurert, og på plattformen ble det bygget et tempel for den romerske gudenJupiter. Ingen jøder hadde lenger tilgang til byen. Store deler av landets jødiske befolkning ble drept, solgt som slaver eller landsforvist. Romerne kalte nå landet forPalestina.
Jerusalem under Bysants
Tempelhøydens sydmur
Da keiser Konstantin den store (cirka 280–337) grunnla Konstantinopel (i dag Istanbul) i 324, flyttet tyngdepunktet iRomerriket seg østover. Kristendommen ble etter hvert statsreligion. I 395 fant den endelige delingen av det store Romerriket sted. Under det som etter hvert ble det østromerske kristne riket (Bysants), ble store kristne minnesmerker reist i Jerusalem. Det viktigste av disse varDen hellige gravs kirke, som keiserKonstantin lot bygge på 300-tallet. For jødene i området var dette en vanskelig tid. I begynnelsen av perioden var landet befolket av jøder,samaritanere oghelleniserte syrere. Mot slutten av perioden var majoriteten av landets innbyggere kristne.
Under islam
På 600-tallet gjorde en ny stormakt, det islamskekalifatet, seg gjeldende. I 635 kunne muslimske hærstyrker innta Jerusalem uten å møte nevneverdig motstand. Kalifatet hadde mellom 661 og 750 hovedsete iDamaskus.
Etter den arabiske erobringen av Jerusalem i år 635 sattekalifen umiddelbart i gang arbeidet med å reise toislamske helligdommer:Al-Aqsa-moskeen ogKlippedomen. Helligdommene ble reist på den jødiske Tempelhøyden, som på dette tidspunktet lå i ruiner. Klippedomen (arabiskQubbat al-Sakhra), ofte feilaktig kaltOmar-moskeen, ble reist i 691–692 og hører til blant mesterverkene iislamsk arkitektur. Helligdommen markerer stedet hvor profetenMuhammad skal ha foretatt sin himmelreise (mi'raj). Den majestetiske Al-Aqsa-moskeen, «Den fjerntliggende moské», ble reist i perioden 685–715, men er senere ødelagt av jordskjelv to ganger.
Under muslimsk styre fikk jødene vende tilbake til Jerusalem, og muslimer, jøder og kristne levde lenge relativt fredelig side om side. Men i 1009 sørget den egyptiske herskeren, al-Hakim bi-amr Allah, for atDen hellige gravs kirke brant ned. Dette, sammen med en voksende bekymring for de mange kristne hellige stedene i Jerusalem og resten av landet, inspirerte europeiske (latinske) kristne tilkorstog, og i 1099 ble Jerusalem erobret avkorsfarerne. Erobringen påførte lokalbefolkningen store lidelser, enten de var jøder, kristne eller muslimer.
Korsfarerne
Fontene på Tempelplassen
Under korsfarerne ble Tempelplassen overlatt tilaugustinerne, som omgjorde Klippedomen til en kirke som de kalte Templum Dominum. Den ble innviet av en paveligdelegat og fikk også kristen utsmykning
Al-Aqsa ble omdøpt til Templum Solomonis og lenge brukt som slott. Fra 1119 ble bygningen brukt som hovedkvarter for medlemmene avTempelridderordenen. Deler av den store bygningen ble også brukt som stall for tempelriddernes hester. Korsfarerne var byens nye herskere og styrte Jerusalem frem til 1187.
Da erobret den kurdiske hærføreren og statsmannenSaladin (Salah al-Din al-Ayyoubi) byen, og all kristen utsmykning på Tempelhøyden ble fjernet. Deretter var Jerusalem under muslimsk styre. I 1517 erobretosmanene området, og Jerusalem ble en del avDet osmanske riket.
Osmanene beholdt makten helt fram til høsten 1917 da byen ble inntatt av britiske styrker underførste verdenskrig. Den britiskemandatperioden varte fra 1922 til 1948. Fra 1948 til 1967 var gamlebyen i Jerusalem under jordansk styre.
Tempelhøyden i dag
Iseksdagerskrigen i 1967 erobretIsrael gamlebyen i Jerusalem. Da fikk jødene tilbake Vestmuren, som de underjordansk styre ikke hadde hatt adgang til. Den muslimske stiftelsen (waqf) som er basert i Jordan, fikk beholde administrasjonen av selve Tempelhøyden og de muslimske helligdommene. Israelske vakter kontrollerer de besøkende ved de mange inngangsportene, men det er muslimer som har nøklene til portene, unntatt Mughrabi-porten vedVestmuren.
Al-Marwani-moskeen
Foruten de to gamle muslimske helligdommene på Tempelhøyden, er det i dag ytterligere én stor moské der oppe. På 1990–tallet ga den muslimske stiftelsen tillatelse til å bygge en stor moské (Al-Marwani) under selve plassens sydøstre hjørne, i det som av korsfarerne ble kalt kong Salomos staller. Både dette arbeidet, og utgravingen av en ny nødutgang, ble utført med store maskiner og uten arkeologisk overvåking. I forbindelse med nødutgangen ble flere tusen tonn masser skuffet ut og dumpet iKedrondalen. Dette opprørte arkeologene. Massene blir nå systematisk «silt» for å finne gjenstander fra tidligere tider (The Temple Mount Sifting Project). Frivillige fra mange land deltar i det enorme og tidkrevende arbeidet. Mange gjenstander er funnet, men massene kom ikke fra stedet der tempelet skal ha ligget.
Vinteren 2024 ble det funnet to små gjenstander somkan stamme fra en bysantinsk kirke på Tempelplassen. Noen arkeologer mener at dette kan betyr at det har ligget et kristent bygg under det store al-Aqsa-området. Dette vil i tilfelle endre den vanlige oppfatningen om at bysantinere ikke bygget noe på Tempelhøyden.
Portene
I den nordøstre delen av muren rundt Tempelhøyden ligger den gjenmurte Gylne porten.
Det er mange porter inn til selve Tempelplassen. Seks av dem er permanent murt igjen. Blant disse er «Den gylne porten» i den østre muren, som har vært stengt helt siden 1500-tallet. Porten knyttes tiljødedommensmessiasforestillinger og er den som har størst religiøs betydning. Kristne og muslimer mener det var denne portenJesus ble ført gjennom da han ble arrestert.
De tolv portene som kan åpnes, kan brukes av alle muslimer. Ikke-muslimer kan kun bruke den såkalte Mughrabi–porten (marokkanernes port) rett syd for Vestmuren.
Jøders rettigheter
Både jøder og kristne kan besøke Tempelhøyden, men ikke for å utføre synlige bønneritualer. Det israelskehovedrabbinatet har også utstedt et forbud for jøder å gå opp på Tempelhøyden. Begrunnelsen er blant annet at man ikke vet nøyaktig hvor Tempelets «aller helligste» lå. Man kan derfor av vanvare komme til å gå på steder der bareypperstepresten hadde lov til å gå. Strengt ortodokse jøder går derfor vanligvis ikke opp på Tempelhøyden.
Den tidligere mindre bønneplassen foran Vestmuren ble utvidet etter 1967 og er nå en stor festplass. Jøder fra hele verden kommer hit for å be og feire helligdagene. Det er mange uenigheter om hvem som kan be, og hvor de kan be. Dette er begrunnet med at ifølgeortodoks jødedom kan ikke kvinner og menn be sammen.
Politiske uenigheter
I de senere år har debatten om hvem som eier og hvem som skal styre på Tempelhøyden også fått et stadig sterkere politisk preg. Flere ultranasjonalistiske israelske politikere og aktivister ønsker å endre avtalene som ble inngått i 1967. De hevder at siden Israel anser hele Gamlebyen i Jerusalem som israelsk, og en del av det forente Jerusalem, så skulle Tempelhøyden også administreres av jøder. Også besøk av israelske politikere oppe på Tempelplassen opprører både muslimer og andre jøder, og skaper mye vold og uro.
Et nytt tempel
Det finnes også mindre jødiske og kristne grupper og organisasjoner som ønsker å bygge et nytt tempel derKlippedomen står i dag. Ideen er også å gjenopprette den gamle offerkulten. Jøder knytter dette til sineMessias-forstillinger, og kristne til forestillingen omJesu gjenkomst.
Det såkalte Tempelinstituttet i Jerusalem forbereder rituelle gjenstander til bruk i et slikt tempel. De forsøker også å løse diverse problemer knyttet til eventuelle fremtidigepresters rituelle renhet. Planene understøttes ikke av det offisielle israelske hovedrabbinatet. De støttes heller ikke av majoriteten av verdens jøder, heller ikke de ortodokse.
Tempelhøyden er i dag et av verdens mest omstridte hellige steder.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
