Familien varunitarer, opprinnelig fraBoston. Eliot studertefilosofi vedHarvard, med kortere opphold vedSorbonne og iOxford. Hans forkjærlighet for en idealistisk filosofi tok farge av studier avindiskreligion og av filosofenFrancis Herbert Bradley.

Ved utbruddet avførste verdenskrig befant Eliot seg iTyskland, men kom seg over tilEngland, hvor han ble værende, og giftet seg. Hans kone var kunstnerisk begavet, men hadde psykiske problemer. Hun var til hjelp og inspirasjon, men begge gikk også gjennom sterkedepresjoner, og etter 18 år brøt han med henne. Hun døde 1947 i en lukket institusjon. Forholdet preget mye av hans diktning.

Somlyriker ble Eliot tidlig påvirket av de franskesymbolistene, særligJules Laforgue.Dante, det elisabetanskedrama og 1600-tallets «metafysiske» diktere kom også til å bety mye for ham. Han utviklet i bevisst opposisjon til den konvensjonelle diktningen en stil som var tørr og moderne, men likevel symbol-, billed- ogallusjonsmettet, og en smidig, konversasjonspreget rytme.

I England kom han i forbindelse medimagistene og amerikanerenEzra Pound, som skjerpet hans sans for det konkrete og presise. I 1917 ga han ut sin første selvstendige diktsamling,Prufrock and Other Observations, og i 1919Poems (utvidet 1920). Disse virket uforståelige eller sjokkerende på enkelte, fascinerende nyskapende og betydningsfulle på andre.Ironien ogsatiren var sterkt fremtredende, og storbyens nevrotiske mennesker var i forgrunnen.

Samtidig begynte Eliot som anmelder og kritiker. Han ga i 1919 ut et programmatiskessay,Tradition and the Individual Talent, der han understreket betydningen av at den litterære tradisjon holdes levende, og at dikteren objektiviserer sine personlige følelser. Hans første bind av kritiske essayer,The Sacred Wood, kom i 1920.

I disse årene forsøkte han seg først som lærer (1915–1917) og var så ansatt i Lloyds Bank iLondon til 1925. 1922 ble et viktig år både for ham og for hele den modernelyrikken. Han begynte da som redaktør av det nye tidsskriftet The Criterion (1922–1939), og i første nummer offentliggjorde han sitt eiendommelige diktThe Waste Land. Det ble omtrent samtidig trykt i det amerikanske tidsskriftet The Dial. Til den endelige utformingen hadde han fått hjelp av Pound.

Diktet henter sitt sentrale symbolspråk fra gamle fruktbarhetsmyter og viser menneskets goldhet uten noen livgivende åndelig visshet. Det ble skrevet under rekonvalesensen etter et nervøst sammenbrudd, og Eliot skildret sitt eget sinn, men han gjorde det i bilder blant annet av samtidensEuropa. For mange erThe Waste Land blitt det definitive uttrykk for etterkrigsgenerasjonens desillusjonerte og nervøse livsholdning.

Etter noen brytnings- og vekstår som avspeiler seg i hans diktning, trådte Eliot inn iChurch of England (han sluttet seg til den høykirkelige, anglo-katolske fløy), samtidig som han i 1927 ble britisk statsborger. De viktigste lyriske fruktene av hans kristne periode erAsh-Wednesday (1930) ogFour Quartets (1935–1943). Eliot er her mystiker, opptatt av menneskets forening med det evige og tidløse. Diktene er mindre harde og ironiske og mer musikalske enn tidligere.

Han var sterkt interessert i versdramaet og utgav i 1932 et dramatisk fragment,Sweeney Agonistes. I 1934 kom kirkespilletThe Rock, og året etter fikk han sitt gjennombrudd som dramatiker medMurder in the Cathedral, et historisk-psykologiskdrama om mordet på erkebiskopThomas Becket. Det var samtidig et gjennombrudd for poetiske, spesielt religiøse, versdrama. Senere komThe Family Reunion (1939),The Cocktail Party (1949),The Confidential Clerk (1954) ogThe Elder Statesman (1959), alle med en mer eller mindre tydelig religiøs mening, men mer og mer i den moderne salongkomedies ytre form. Stykkene har vært omstridt, men har virket stimulerende på teateret.

Eliots litteræreessayer finnes først og fremst i samlingeneSelected Essays 1917–1932 (1932) ogEssays Ancient and Modern (1936). Ellers kan nevnesThe Use of Poetry and the Use of Criticism (1933),After Strange Gods (1934),On Poetry and Poets (1957) ogTo Criticize the Critic (1965).

Eliot var en av 1900-tallets mest innflytelsesrike kritikere og hadde stor betydning for den såkalteNew Criticism med dens vekt på diktningens indre, objektive kriterier. Stort sett har hans innflytelse gått i retning av en nedvurdering avromantikerne og en oppvurdering av renessansens og klassisismens diktere. Ved siden av artiklene iThe Criterion er hans viktigste samfunns- og kulturkritiske arbeiderThe Idea of a Christian Society (1939) ogNotes Towards the Definition of Culture (1948). Både som dikter og samfunnskritiker var Eliot en av lederne for en kristen fornyelse ilitteratur og tenkning. Politisk stod han i opposisjon til den tradisjonelle engelskeliberalismen. Eliot var direktør i forlaget Faber and Faber.

I 1948 ble han tildelt den høyeste britiske utmerkelsen, The Order of Merit, og samme år fikk hanNobelprisen i litteratur.

Etter Eliots død har interessen mer enn før vært rettet mot hans privatliv og personlige holdninger. Hans andre kone, Valerie Eliot, begynte utgivelsen av hans omfattende korrespondanse,The Letters of T. S.Eliot, som er kommet i flere bind. Hans samling av humoristiske kattedikt,Old Possum's Book of Practical Cats (1939), dannet grunnlaget for den svært populæremusikalenCats, med musikk avAndrew Lloyd Webber. De viktigste av Eliots lyriske og dramatiske verker er oversatt til norsk avPaal Brekke.

• Storbritannias litteratur
• modernisme (litteratur)

• Nobelstiftelsens nettsider om Thomas Stearns Eliot

• Ackroyd, Peter:T.S. Eliot : a life, 1984, isbn 0-671-53043-7
• Gordon, Lyndall :T.S. Eliot : an imperfect life, 1998, isbn 0-09-974221-7
• Jones, David E.:The plays of T.S. Eliot, 1960, isbn 0-7100-4641-3
• Kenner, Hugh:The invisible poet : T.S. Eliot, 1959
• Moody, A. David:Thomas Stearn Eliot : poet, 2nd ed., 1994, isbn 0-521-46186-3
• Smidt, Kristian:Poetry and belief in the work of T.S. Eliot, rev. ed., 1961
• Smidt, Kristian:The importance of recognition, and other essays on T.S. Eliot, 2001, isbn 82-7477-068-4