Svartehavet er etinnhav på grensen mellomEuropa ogAsia. Arealet er ca. 500 000 km², inklusiveAsovhavet. Lengden er ca. 1200 km og bredden ca. 560 km.

Svartehavet grenser motBulgaria ogRomania i vest,Ukraina i nord,Russland ogGeorgia i øst ogTyrkia i sør. I sørvest står Svartehavet i forbindelse medEgeerhavet ogMiddelhavet gjennomBosporus,Marmarahavet ogDardanellene. I nord står avgreningenAsovhavet i forbindelse med Svartehavet gjennom det smale Kertsjstredet.

Geologisk sett er Svartehavet nærmest engraben med de største dypene i sør (opptil 2245 m), mens dybden bare er 50–100 m i den nordlige delen (middeldybden er 1200 m). Itertiær dannet Svartehavet sammen medKaspiske hav en stor innsjø. Underistiden bante den seg vei mot sørvest gjennom Bosporus og kom i forbindelse med Middelhavet.

Vannet i Svartehavet inneholder lite salt; saltholdigheten er 17–18 promille i overflaten av vannet, og i dypere lag er den opptil 23 promille (mot ca. 40 promille i Middelhavet). Dette er på grunn av den rike tilførselen avferskvann fra de store elvene som munner ut i Svartehavet (Donau,Dnestr,Bug,Dnepr,Don og flere). Temperaturen i vannet er lavere enn i Middelhavet, selv i dypet (6–9 °C), og nordkysten har 50 isdager i året. Om sommeren holder overflatevannet seg på ca. 21 °C. En overflatestrøm ut gjennom Bosporus kompenseres gjennom en saltere bunnstrøm fra Middelhavet. Oksygenmengden avtar nedover, og under 200 m er den så liten at altorganisk liv opphører, menshydrogensulfid, H₂S, anrikes.

Svartehavet var en viktig ferdselsvei for grekerne ioldtiden. De anla en rekke kolonier langs kystene på 700–500-talletfvt. og hentet korn og salt ved de vestre og nordre breddene. Fra tyrkernes erobring avKonstantinopel i 1453 og til slutten av 1700-tallet var Svartehavet stengt for europeiske land. I 1871 fikk Russland rett til å holde en ubegrenset krigsflåte i Svartehavet, som alltid har vært en livsviktig utfallsport for landet. Nå betyr Svartehavet mer for frakt av varer. Havet er omkranset av en rekke større og mindre byer, blant annet bade- og rekreasjonsbyer påKrim og i Vest-Kaukasus. I nord drives et betydelig fiske, særlig etterstør.

Enkelte forskere hevder at den kristne myten omsyndfloden kan ha sin opprinnelse i en flom etter sisteistid. For anslagsvis 7000 år siden økte vannstanden i Middelhavet på grunn av smeltevann fra isbreene, noe som presset store mengder vann gjennom Bosporus og videre inn til Svartehavet, som da var ferskvann. Teorien er omdiskutert.