Stavangeren (avis 1916-1964)
Historie
Forside av siste nummer av Stavangeren 15. desember 1916.
Herman Smitt-Ingebretsen (her tegnet av Øyvind Sørensen) var blant landets mest framtredende konservative pressemenn og politikere på 1900-tallet. Han var født i Kristiansand i 1890, og bidro med artikler til Christiansands Tidende allerede i gymnasårene. Siden ble han medarbeider i Morgenbladet og Aftenposten, før han i 1919 ble redaktør for første gang, i avisen Fremskridt i Skien. Fra 1924 til 1936 var Smitt-Ingebretsen redaktør i Stavangeren. Smitt Ingebretsen var sentral i utformingen av Fellesprogrammet, og ble valgt inn på Stortinget for Høyre i 1945, samme år som han ble redaktør i Morgenbladet. I 1949 ble Smitt Ingebretsen sjefsredaktør i Aftenposten, en stilling han hadde til han døde i 1961.
Mens den første Stavangeren var en liberal venstreavis, var den Stavangeren som oppsto i 1916 tett og uløselig knyttet tilHøyre. De treredaktørene som styrte avisen gjennom 48 år ble formelt ansatt av styret, men var i realiteten utplukket av Høyresgeneralsekretær. Én av dem, Herman Smitt Ingebretsen (1891–1961), ble selv generalsekretær i partiet etter tiden i Stavanger, mens hans forgjenger,Karl Birger Vodahl Gotaas, ble den første lederen for Høyres pressekontor.
Høyre sentralt skjøt kapital inn i avisen både i 1917 og i 1937–1938. Pengene ble gitt for å påvirke valgresultatet i Stavanger ogRogaland, mot at partiet hadde kontroll med redaktøransettelsene. Så seint som vedkommunevalget i 1955 var gratiseksemplarer av Stavangeren den største enkeltposten på Stavanger Høyres valgbudsjett.
Avisen hadde flere gode journalister, fremst blant dem varTheodor Dahl, som også var en svært populærforfatter. Men avisen har knapt satt andre spor etter seg i norsk presse enn at den etter sigende var den første norske avis som innførte egen bridgespalte.
I 1920-årene voksteStavanger Aftenblad seg stadig større. Som et mottrekk forsøkte Stavangeren å få kjøptBondepartiets organ, Dagbladet Rogaland. Bondepartiets generalsekretærWilhelm Dietrichson meddelte Høyres generalsekretærHarald Gram at «nu var pæren moden». Gram skrev straks til redaktør Smitt Ingebretsen: «Jeg tror ‘Rogaland’ må dø til nyttår hvis der ikke treffes en ordning, men det vil jo bare være en triumf for ‘Stavanger Aftenblad’ og dere bør i en eller annen form opsluke bladet.» Slik gikk det ikke. Dagbladet Rogalands eiere valgte i stedet et samarbeid medNasjonal Samlings organ Vestlandets Avis.
Økonomiske problemer
BådeNorges Rederforbund og Norsk Arbeidsgiverforening gikk inn somaksjonærer i Stavangeren i 1937–1938, men ville ikke erkjenne eierskapet og valgte derfor å eie sineaksjer via stråmenn. Stavangeren slet stadig sterkere med økonomien, selv avisens politiske forbundsfeller rykket sine annonser inn i Aftenbladet.
To år inn i dentyske okkupasjonen ble redaktør Reidar Alexander Lorentzen (1907–1992) arrestert og avisen stanset. Styret ville legge ned, men tyskerne tvang redaksjonen til å fortsette, og slo etter hvert Stavangeren ogStavanger Aftenblad sammen til Stavanger Avis.
Omleggingen til morgenavis i 1953 ga ny giv, men kostnadseksplosjonen på 1960-tallet ble for mye, og i 1964 tok kreftene slutt. Et forsøk på å gjenopplive avisen under tittelen Stavanger Morgenavis ble satt i gang i 1965, men måtte oppgis to år etter.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1920 | 10 000 |
| 1932 | 8000 |
| 1954 | 8000 |
Fakta
- Første nummer 15. desember 1916, foreløpig siste nummer 29. juni 1943.
- Slått sammen med Stavanger Aftenblad til Stavanger Avis 1. juli 1943–18. mai 1945.
- Første nummer som egen avis etter krigen 22. mai 1945.
- Siste nummer 30. mai 1964.
Les mer i Store norske leksikon
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
