Silkeveien
Den siste autentiske, bevartekaravane-seraien på Silkeveien ligger i Kirgisistan.
Silkeveien er et moderne navn på de gamle handelsnettverkene mellom middelhavsområdet og Øst-Asia. Silkeveien var aldri én enkelt rute. Vanligvis brukes begrepet omkaravaneveiene fraKina tilMiddelhavet ogSvartehavet. I noen sammenhenger omfatter det også sjøhandelen påDet indiske hav.
Faktaboks
- Også kjent som
silkeveiene
engelskSilk Road,Silk Routes
Arkeologisk kan det spores kontakt langs denne aksen tilbake tilbronsealderen. I skriftlige historiske kilder nevnes disse handelsrutene først rundt starten av vårtidsregning. Landrutene gjennom Asia var særlig viktige i perioden rundt år 400–700 og på 1200- og 1300-tallet.
Navnet «Silkeveien» ble skapt av den tyske geografen og eventyrerenFerdinand von Richthofen i 1877. Det kommer av atsilke var en av de viktigste varene som ble eksportert fra Øst-Asia til Europa.
Historie
Karavane på Silkeveien, tegning fra rundt 1375.
Spredning av teknologi og studier avDNA viser at det var kontakt på tvers av ørken- og steppeområdene iSentral-Asia alt i tredje årtusenfør vår tidsregning (fvt.). De første kildene som viser kunnskap omKina i middelhavsområdet og omvendt kommer fraRomerrikets ogHan-dynastiets tid, det vil si århundrene rundt starten av vår tidsregning. Fredelige forhold og økonomisk vekst i middelhavsområdet skapte stor etterspørsel etter kinesisksilke ogindiskekrydder ogedelstener. Romerske håndverksprodukter og sølv- og gullmynter ble sendt i andre retningen, oghester fra detiranske området var ettertraktet i Kina.Kushana-riket i dagensAfghanistan ogPakistan spilte en nøkkelrolle som mellomledd i handelen.
Kontakten langs Silkeveien ble aldri brutt, men var av ulik intensitet gjennom historien. Svingningene handler dels om forholdet mellom de ulike kinesiske keiserrikene og nomadestammene som dominerte langskaravanerutene, dels om konkurranse med sjøhandelen på Det indiske hav og dels om politiske og økonomiske forhold i de store rikene som deltok i handelen.Klimaendringer har trolig også spilt en rolle, da handelen ser ut til å ha avtatt i ekstremt tørre perioder isenantikken og i tidligmiddelalder.
Rutene var særlig viktig på 400–700-tallet, dasogdiske handelsfolk drev karavanehandel mellom Kina og dagens Iran, og fra 1200-tallet og fram tilsvartedauden midt på 1300-tallet, da store deler av Asia og Øst-Europa var forent undermongolsk styre. Karavanerutene mistet økonomisk betydning etter at europeiske stater oghandelskompanier gradvis etablerte direkte forbindelser mellom Europa og Øst-Asia på 1500- og 1600-tallet.
Varebytte og kulturutveksling
Varer ble fraktet langs Silkeveien medkaravaner avkameler ogmuldyr. Noe av kontakten hadde karakter av handel, mens andre varer beveget seg langs nettverket i form av diplomatiske gaver ogtributtbetalinger mellom de kinesiske keiserrikene, de nomadiske naboene deres og stater iSentral-Asia.Marco Polos beskrivelse av sin reise østover langs silkeveiene fra rundt 1271 til 1274 gjorde dem berømte over hele Europa. De færreste foretok hele reisen, slik Polo og hans følgesvenner gjorde. Nettverket var delt i mange etapper og ulike ruter.
Med varebyttet skjedde en betydelig utveksling av kultur og teknologi. I antikken spredte indiske språk ogbuddhisme seg i Sentral-Asia. Buddhistiske kloster fungerte som karavanestasjoner og formidlet kreditt. I tidligmiddelalder fikk religioner somnestoriansk kristendom,manikeisme ogislam fotfeste langs karavanerutene. Teknologi som silkespinning,papirfremstilling,trykkekunst ogkompasset spredte seg fra Kina tilMidtøsten og middelhavsområdet.
Silkeveien i dag
Rutene gjennom Sentral-Asia har fått fornyet betydning for varetransport etterden kalde krigens slutt. Silkeveien som historisk fenomen har vært viktig i Kinas diplomatiske og økonomiske satsing på kontakt med sine asiatiske naboer, og som identitetsbyggende faktor i de nye statene iSentral-Asia. Rutene har også gitt historisk inspirasjon til «Ett belte, én vei»-initiativet, som tar sikte på å skape en ny silkevei for det 21. århundre.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Liu, Xinru (2010).Silk Road in World History.Oxford: Oxford University Press.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
