Hoel studerte realfag vedUniversitetet i Oslo, var lærer i 1912–1918, redaksjonssekretær i vittighetsbladetExlex i 1918–1919, sekretær i DetNorske Videnskaps-Akademi i Oslo i 1919–1924, medredaktør avMot Dag i 1921–1924 og litteraturkritiker iArbeiderbladet i 1922–1931 og iDagbladet 1932–1936. Han var konsulent iGyldendal Norsk Forlag fra 1924, og etterCarl Nærups død i 1931 var han forlagets hovedkonsulent. Han redigerte også Gyldendals «gule» serie av utenlandske romaner 1929–1959.

Hoel var blant stifterne avForfatterforeningen av 1952 og formann iRiksmålsforbundet 1956–1959.

Han debuterte med novellesamlingenVeien vi gaar (1922). For første gang inorsk litteratur møter man her direkte påvirkning frapsykoanalysen. Også et sentralt tema i Hoels diktning, kjærlighetssviket, blir slått an her.

Gjennombruddet hos kritikere og publikum kom medSyndere i sommersol (1927, filmatisert 1934 og 2001 [svensk filmversjon]), en muntert-alvorlig roman med ikke lite ironi overfor påtatt «frigjorthet».Ingenting (1929), Hoels mest lyriske bok, rører ved en rekke motiver som blir utdypet i senere romaner: bondestudentens liv i hovedstaden, ungdoms ensomhet og lengsler, forelskelsens forskjellige stadier.

Med den satiriske Oslo-romanen og samfunnsskildringenEn dag i oktober (1931) vant han 2. premie i en stor nordisk romankonkurranse.Veien til verdens ende (1933) er en ypperlig barneskildring fra bondemiljø. Samme emnekrets danner grunnlaget for novellesamlingenPrinsessen på glassberget (1939), også den et høydepunkt i Hoels forfatterskap.

Den lidenskapelige, erotiske romanenFjorten dager før frostnettene (1935, filmatisert 1966) kretser om autoritetsfrykt og livsangst med røtter i et barndomshjem uten fortrolighet og varme, og i triste ungdomsopplevelser, mensSesam Sesam (1938) har sin største interesse som et bilde av de intellektuelles situasjon i årene førandre verdenskrig.

I 1943–1945 var Hoel flyktning i Sverige og fortsatte der sin kamp motnazismen.Møte ved milepelen (1947) er en velkomponert og dyptloddende roman om ansvaret for nazismen.Jeg er blitt glad i en annen (1951) er en vemodig fortsettelse avSyndere i sommersol med sterke utfall mot samtidsforhold.

Ujevn erStevnemøte med glemte år (1954, filmatisert 1957), der Hoel prøver å konfrontere krigens virkelighet med senere års erindringsforskyvninger og legendedannelser, men i de knappe bildene fra krigsvåren 1940 utfolder han en episk kraft som neppe har noe sidestykke i hans tidligere romaner.Ved foten av Babels tårn (1956), som muntert-melankolsk skildrer et slektsledd i vantrivselens tegn, innfører en ny figur i Hoels galleri av elskende og kjærlighetssviktende menn: en kunstner med anlegg for mystikk.

DobbeltromanenArvestålet (1941) ogTrollringen (1958) foregår i østnorsk bygdemiljø i 1820-årene. Hovedpersonens dramatiske livshistorie er fortalt med sterk innlevelse og stor episk kraft. Trollringen er en av Hoels beste romaner. Et utvalg av hans diktning kom i 1960 under tittelenKapitler om kjærlighet. Til hans mindre betydelige bøker hører skuespilletMot muren (1930), inspirert av inntrykk fraErling Falks personlighet og, fra samme år, komedienDon Juan, skrevet i samarbeid medHelge Krog.

Som kritiker, konsulent og formidler av tidens åndsstrømninger øvde Hoel stor innflytelse på kolleger og på det lesende publikum. Utvalg avartikler ogessayer er blant annet samlet iEssays i utvalg (1962),Ettertanker (1980) ogLitterære essays (1990).

Han er gravlagt i Æreslunden påVår Frelsers gravlund i Oslo.

• Sigurd Hoel i Norsk biografisk leksikon
• Norges litteraturhistorie

• Bollvåg, Merete Andersen:Kjærlighetsbegrepet i Sigurd Hoels forfatterskap, 1981, isbn 82-00-05738-0
• Egeland, Kjølv:Skyld og skjebne: studier i fire romaner av Sigurd Hoel, 1960
• Haaland, Arild:Hamsun og Hoel: to studier i kontakt, 1957
• Inadomi, Masahiko:Den plettfrie: en analyse av Sigurd HoelsMøte ved milepelen, 1968
• Lie, Nils m.fl., red.:Festskrift til Sigurd Hoel på 60 årsdagen, 1950
• Longum, Leif:Drømmen om det frie menneske: norsk kulturradikalisme og mellomkrigstidens radikale trekløver: Hoel-Krog-Øverland, 1986, isbn 82-00-18274-6
• Mylius, Johan de:Sigurd Hoel: befrieren i fugleham, 1972, isbn 87-7492-068-5
• NBL 2. utg.
• Rottem, Øystein:Sigurd Hoel: et nærbilde, 1991, isbn 82-574-0833-6
• Stai, Arne:Sigurd Hoel, 1955
• Tvinnereim, Audun:Risens hjerte: en studie i S.H.s forfatterskap, 1975, isbn 82-05-08233-2
• Tvinnereim, Audun: "Sigurd Hoel og nazismen" i Birkeland, Bjarte m.fl., red.:Nazismen og norsk litteratur, 2. utg., 1995, 268-97, isbn 82-00-22406-6
• Øyslebø, Olaf:Sigurd Hoels fortellekunst, 1958