Kappen til sepiablekksprut blir opptil 49 centimeter lang, hodet og armene kommer i tillegg. Den har en litt kompakt kroppsfasong med et stripete mønster i forskjellige farger, blant annet brunt og fiolett.

De ligger ofte delvis nedgravd i sand- eller mudderbunn på få til 200 meter dyp. Der venter de på bytte, som er forskjellige, mindre dyr. Om kvelden kan de også bevege seg nærmere overflaten på jakt.

En hunn kan legge opptil 4 000 egg og eggene festes påtang eller steinet underlag. Derpå dør de fleste hunnene, arten har en levetid på 12-24 måneder.

Hvalspy brukes som kalkkilde til burfugler, og pulverisert som poleringsmiddel. Av dyrets «blekk» kan det utvinnes en brun farge. Sepiablekksprut spises mye i sørlige, europeiske land.

Det finnes ingen verifiserte funn av levende sepiablekksprut i norske farvann, men det indre skallet blir ofte funnet på strender, særlig langs sør- og vestkysten av Norge men også lenger nord. Disse skallene kom drivende nordover med havstrømmen og stammer fra individer som har levd lenger sør i Nordsjøen.

• blekkspruter
• hvalspø

• FAP Species Catalogue for Fishery Purposes:Sepia officinalis

• Jereb P. og Roper C.F.E. (redaktører) (2005).Cephalopods of the world. An annotated and illustrated catalogue of cephalopod species known to date. Volume 1. Chambered nautiluses and sepioids (Nautilidae, Sepiidae, Sepiolidae, Sepiadariidae, Idiosepiidae and Spirulidae).FAO Species Catalogue for Fishery Purposes. No. 4, Vol. 1. Rome, FAO.

• Moen, F.E. og Svensen, E. (2008).Dyreliv i havet. 5. utgave. 765 sider. Kom forlag.