sepiablekksprut
Sepiablekksprut er en art av tiarmeteblekkspruter i ordenen Sepiida. Den lever i Middelhavet og i Atlanterhavet fra Afrika til Europa. Den er ikke observert langs norskekysten, men skallet fra døde dyr, kalt hvalspy, driver ofte i land i Norge. Sepiablekkspruten kan skifte farge med bunnen og blir ofte kalt havetskameleon.
Faktaboks
- Uttale
sepia
- Vitenskapelig navn
- Sepia officinalis
- Beskrevet av
- Linnaeus, 1758
- Global rødlistestatus
- LC – Livskraftig
Beskrivelse
Kappen til sepiablekksprut blir opptil 49 centimeter lang, hodet og armene kommer i tillegg. Den har en litt kompakt kroppsfasong med et stripete mønster i forskjellige farger, blant annet brunt og fiolett.
Kamuflasje
Huden har tett medkromatoforer, og fargene skifter noe med bunnen der de oppholder seg. De har blitt kalt havetskameleoner. De beveger seg med sidefinner langs kanten av kroppen.
Skallet (hvalspy)

Skall fra sepiablekksprut kalles ofte for hvalspy.
Sepiablekksprutene har et flatt, porøst skall skjult inne i kappen. Det er av betydning for oppdriften. Når dyret dør, kan skallet holde seg flytende, og driver ofte i land. Man trodde dette var noe som stammet frahvaler, og derfor kalles dethvalspy eller hvalsprø.
Levevis
De ligger ofte delvis nedgravd i sand- eller mudderbunn på få til 200 meter dyp. Der venter de på bytte, som er forskjellige, mindre dyr. Om kvelden kan de også bevege seg nærmere overflaten på jakt.
Formering
En hunn kan legge opptil 4 000 egg og eggene festes påtang eller steinet underlag. Derpå dør de fleste hunnene, arten har en levetid på 12-24 måneder.
Bruk
Hvalspy brukes som kalkkilde til burfugler, og pulverisert som poleringsmiddel. Av dyrets «blekk» kan det utvinnes en brun farge. Sepiablekksprut spises mye i sørlige, europeiske land.
Funn av skall i Norge
Det finnes ingen verifiserte funn av levende sepiablekksprut i norske farvann, men det indre skallet blir ofte funnet på strender, særlig langs sør- og vestkysten av Norge men også lenger nord. Disse skallene kom drivende nordover med havstrømmen og stammer fra individer som har levd lenger sør i Nordsjøen.
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Mollusca | beinløysingar, bløtdyr, blautdyr |
| Klasse | Cephalopoda | blekkspruter |
| Orden | Sepiida | |
| Familie | Sepiidae | sepiablekkspruter |
| Slekt | Sepia | |
| Art | Sepia officinalis | sepiablekksprut |
Systematikken følgerArtsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
Jereb P. og Roper C.F.E. (redaktører) (2005).Cephalopods of the world. An annotated and illustrated catalogue of cephalopod species known to date. Volume 1. Chambered nautiluses and sepioids (Nautilidae, Sepiidae, Sepiolidae, Sepiadariidae, Idiosepiidae and Spirulidae).FAO Species Catalogue for Fishery Purposes. No. 4, Vol. 1. Rome, FAO.
- Moen, F.E. og Svensen, E. (2008).Dyreliv i havet. 5. utgave. 765 sider. Kom forlag.

Sepia officinalis, Sepiablekksprut. Foto fra: L’Aquàrium de Barcelona, Spain

Sepia officinalis, Sepiablekksprut. Foto fra: L’Aquàrium de Barcelona, Spain

Sepia officinalis, Sepiablekksprut. Foto fra: Aquarium, Cala Gonone, Sardinia

Sepia officinalis, Sepiablekksprut. Foto fra: Aquarium, Cala Gonone, Sardinia

Sepia officinalis, Sepiablekksprut. Foto fra: Bulbjerg, Thy, Danmark
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Sepia officinalis
- Artsdatabanken-ID
- 120189
- GBIF-ID
- 2290849
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.


