Datoen for samenes nasjonaldag er valgt til minne om «den dagen i 1917 da samene for første gang våknet til å arbeide sammen som ett folk», ifølge de som vedtok datoen for nasjonaldagen. Det er da snakk om det store samemøtet som fant sted iTråante (Trondheim) 6.–9. februar 1917.

Møtet ble kalt «lappenes landsmøte»: et politisk møte for samer ikke bare innafor et distrikt eller en region, men for hele Norge fra nord til sør. De aller fleste som deltok varsørsamer, men nordsamer fra Finnmark og Troms var også representert. Trondheimsmøtet samla dessuten samer fra både det norske og det svenske riket, og ble dermed det første store grenseoverskridende samepolitiske møtet.

Kvinneandelen på Trondheimsmøtet var, for sin tid, temmelig stor. Hun som foreslo å arrangere dette møtet varElsa Laula Renberg (1877–1931), en av datidas fremste samiske aktivister, og møtets arbeidskomité ble nedsatt avBrurskankens Lappekvindeforening, den første samiske kvinneorganisasjonen.

«Landsmøtet» var av og for samer, men det deltok også representanter for blant anna norsk reindriftsbyråkrati, arbeiderbevegelse, presse, og kristenliv. Det ble avholdt i Trondheimsmetodistkirke, med Elsa Laula Renberg som formann, den sørsamiske lederenDaniel Mortenson (1860–1924) som møteleder, og varangersamen Mathis Johan Roska (1876–1956) som møtets nestleder. På dagsorden stod spørsmål om samisk organisering og representasjon, beskyttelse av samisk reindriftsnæring, og skoleverkets fornorsking.

Trondheimsmøtet står for ettertida som ett av de fremste historiske symbolene på felles politisk kamp for samer på tvers av riksgrenser og interne skillelinjer. Det er dette møtet man markerer med den samiske nasjonaldagen.

Det har opp gjennom historia blitt foreslått flere ulike kandidater til dato for en samisk nasjonaldag som kan markeres på tvers av riksgrensene. Etter atSamerådet ble stifta i 1956 kom det forslag om at stiftelsesdatoen, 18. august, kunne bli en felles «nasjonaldag for samene» (Andreas Guttormsen,Sarpen – 1. september 1956).

I løpet av de neste tiårene ble flere forslag lagt på bordet gjennom utspill i media, deriblant 8. november (Kautokeino-opprøret, 1852) eller 2. oktober (Lappekodisillen, 1751). Forslagene fikk imidlertid mye motbør internt blant samene, og viste at det måtte gjøres et grundig arbeid for å finne en dato som alle samer kunne kjenne seg igjen i – en nasjonaldag som virkelig var samlende, og ikke splittende.

I 1986 diskuterte Samekonferansen, Samerådets «generalforsamling», saken. Dette var en periode der Samerådet arbeidet fokusert med å bestemme offisielle samiske nasjonalsymboler – i perioden 1986–1992 ble både flagget, nasjonalsangen, og nasjonaldagen vedtatt. I løpet av møtet ble det klart at «favoritten» var 25. mars –Márjábeaivi, som både ble ansett som en viktig dag i samisk kirkeliv (Maria bebudelsesdag) og en merkedag i reindrifta («tiden da reinkalven første gang gir tegn til liv»). Det var imidlertid flere på konferansen som ga uttrykk for at denne dagen kanskje ikke kunne virke samlende for alle samer, og avgjørelsen ble utsatt.

Under Samekonferansen i 1992 var forslaget som lå på bordet 6. februar, til minne om Trondheimsmøtet. Det ble vektlagt at møtet hadde forent samer på tvers av ulike skillelinjer, og at dette var den første store politiske konferansen for samene. Det kan også nevnes at i årene som hadde gått mellom 1986 og 1992 hadde en samisk organisert kvinnebevegelse igjen vokst fram, med Elsa Laula Renberg som en av bevegelsens symboler og ledestjerner. Samekonferansen vedtok enstemmig 6. februar som samenes nasjonaldag – denne datoen klarte altså å forene samene.

Samenes nasjonaldag markeres av samer i alle land som har deltSápmi mellom seg; Norge, Sverige, Finland, og Russland, og dessuten iblant av samer utenfor disse landene.

På nasjonaldagen gratulerer man hverandre med dagen ved å si lihkku beivviin (nordsamisk)/ læhkoeh biejjine (sørsamisk)/ vuorbbe biejvijn (lulesamisk).

Samenes nasjonaldag har siden 1992 blitt feira av stadig flere, og markeringene har blitt stadig større. Markeringene varierer fra det helt enkle – som sammenkomst med flagging, samisk mat, og avsynging av nasjonalsangen – til ukelange «festivaler» der ulike organisasjoner, institusjoner, og bedrifter har samisk tema på dagene rundt 6. februar. Særlig skoler og barnehager feirer nasjonaldagen aktivt.

Siden 2003 har 6. februar vært offisiellflaggdag i Norge.

• nasjonaldag
• sameflagget
• samenes nasjonalsang
• samenes historie
• samer

• Nasjonaldag og nasjonale symboler hos Sametinget.no
• Om Samenes nasjonaldag på NRK Skole
• Om den samiske nasjonaldagen hos forskning.no
• Reaidu (UiT – Norges arktiske universitet): Samepolitikk og rettighetskamp