Det finnes to typer SNARE-proteiner: V og T. V-SNARE sitter i vesikkelmembranen, mens T-SNARE sitter i målmembranen. T står forengelsktarget, 'mål'. V- og T-SNARE erkomplementære med hverandre. Det vil si at de kan binde seg til hverandre.

SNARE-proteiner er først og fremst viktig for transport innad i cellen. Ulike SNARE-proteiner gjør at vesikler kan fraktes til og fra riktig sted.

SNARE-proteinene muliggjør fusjonering ved å overkomme tre fysiske utfordringer som oppstår ved membran fusjonering:

1. Biologiske membraner består av et upolart (hydrofobt) midtsjikt. Ved fusjonering vil vann, som er polart, komme i kontakt med det polare midtsjiktet, noe som ertermodynamisk ugunstig.
2. Biologiske membraner har også en negativt ladet overflate. Når to negativt ladde membraner møtes vil de negative ladningene på membranene frastøte hverandre.
3. Den negativt ladde overflaten er dekket av vannmolekyler. Vannmolekyler er dipolare, det vil si at de har en del som er delvis positiv ladet og en del som delvis negativ ladet. Dette stabiliserer membranenes negative utside.
4. Vannmolekylene som dekker membranens overflate må fjernes for at de to membranene skal kunne smelte sammen.

Når en vesikkel nærmer seg en cellemembran kommer SNARE-proteinene i kontakt med hverandre. Fusjonering av membranen er en passiv prosess, det vil si at den ikke krever energi, fordi bindingen mellom SNARE-proteinene er energimessig gunstig. Det kreves derimot energi i form avATP for å bryte bindingene mellom SNARE-proteinene etter fusjonering. Dette er viktig for at SNARE-proteinet skal være tilgjengelig for en ny fusjonering.

SNARE protein er småproteiner som er bundet tilmembranen enten gjennom et c-terminaldomene eller påhekting til fettstoffer (lipider) i membranen (palmitoylering). Alle hittil kjente SNARE proteinene har et domene på cellens innside (cytosolisk side) med et gjentagende mønster av sjuaminosyrer som på engelsk kallesSNARE motif.

• vesikkel - cellebiologi
• vesikkeltransport
• eksocytose
• SNARE