I Tyskland var en sjøbasert variant av det ballistiske missiletV-2 under utvikling mot slutten avandre verdenskrig. Missilet skulle skytes ut fra containere som ble slept etter undervannsbåter. Containerne ble påbegynt i august 1944, men prosjektet ble avbrutt av de alliertes fremmarsj.

Det første ballistiske missilet som ble avfyrt fra en undervannsbåt ble avfyrt fra en sovjetisk undervannsbåt 16. september 1955, avfyrt fra overflaten av sjøen. Sovjetunionen var fra 1959 også først til å ta i bruk undervannsbåter med ballistiske missiler, med missilet RF-11FM (NATO-betegnelse:Scud-A) på undervannsbåter i prosjekt 629-klassen (NATO-betegnelse:Golf), men disse missilene måtte avfyres med undervannsbåten i overflatestilling.

Det første ballistiske missilet som ble avfyrt fra en neddykket undervannsbåt var det amerikanske missiletPolaris, avfyrt fra en George Washington-klasse undervannsbåt 20. juli 1960. George Washington-klassen hadde blitt tatt i bruk i slutten av 1959, og startet første tokt utrustet med Polaris-missiler 15. november 1960.

Den første prøveoppskytningen av et ballistisk missil med et nuklæertstridshode fra en undervannsbåt ble utført 20. oktober 1961, med et missil av typen R-13 (NATO-betegnelse:Sark) fra en prosjekt 629-klasse undervannsbåt.

I tillegg tilRussland ogUSA har ogsåFrankrike,India,Nord-Korea ogKina utviklet ballistiske missiler som kan avfyres fra undervannsbåter. Med unntak av India, som har et kortdistansemissil, og Nord-Korea, som har et mellomdistansemissil, har moderne SLBM en rekkevidde fra 8000 til 12 000 kilometer.

• missil
• ballistisk missil