Statsoverhodet i Russland, presidenten, velges i allmenne direkte valg for seks år. Etter grunnlovsendringene i 2020 kan presidenten kun sitte i to omganger. Tidligere kunne presidenten gjenvelges en tredje gang dersom vedkommende hadde vært ute av embetet en presidentperiode. Ved endringene i 2020 ble imidlertid tidligere presidentperioder nullstilt, slik atVladimir Putin kunne gjenvelges.

Hvis ingen kandidat ved presidentvalget fårabsolutt flertall i første valgomgang, holdes en ny mellom de to fremste kandidatene. Presidenten er militær øverstkommanderende og i praksis både stats- og regjeringsleder.

Presidenten kan avsettes i henhold til den russiske grunnlovens paragraf 93 dersom hen har gjort seg skyldig ilandssvik. En slik anklage må komme på initiativ fra minst en tredel avStatsdumaens medlemmer og få støtte av minst to tredeler i en avstemning. Deretter går saken tilFøderasjonsrådet, hvor det også kreves støtte fra to tredeler av medlemmene i en avstemning, som må finne sted innen tre måneder. Deretter går saken til Høyesterett og Grunnlovsdomstolen.

Presidenten utnevner statsministeren, som i Russland formelt kalles «regjeringsformann». Hen trenger ikke være innvalgt i nasjonalforsamlingen. Statsministeren må imidlertid godkjennes av nasjonalforsamlingens lavere kammer,Statsdumaen (med 450 medlemmer). Hvis dumaen avviser tre forslag til statsminister, kan presidenten utnevne sin kandidat og utskrive nyvalg til dumaen. Dumaen kan også vedtamistillitsforslag mot regjeringen. Presidenten kan godta eller avvise et mistillitsvedtak. Hvis dumaen gjentar et mistillitsvedtak innen tre måneder, skal presidenten godta regjeringens avgang, men samtidig oppløse dumaen.

Statsministeren innehar den nest mektigste posisjonen i det russiske politiske systemet, men presidenten har likevel stor innflytelse over regjeringskollegiet. Presidenten kan lede møter i regjeringen og avvise lovforslag fra den. Hen kan også gi bindende ordre til statsministeren og de øvrige ministrene.

Presidenten utpeker ikke bare statsministeren, men også de øvrige regjeringsmedlemmene. Utpekelsen skjer etter forslag fra statsministeren. Ministrene peker vanligvis ut mer på bakgrunn av sine faglige og profesjonelle meritter enn for partipolitisk erfaring. De russiske regjeringene har derfor preg av å væreteknokratregjeringer.

Lovgivende myndighet er lagt til den føderale forsamlingen som har to kamre,Statsdumaen ogFøderasjonsrådet, det sistnevnte kammeret med 170 (siden 2014) medlemmer. Føderasjonsrådet er sammensatt av utsendinger fra henholdsvis den lovgivende og den utøvende makt i hver av de administrative enhetene (føderasjonssubjektene) som føderasjonen består av. Dumaen, som er det viktigste av de to kamrene, velges i allmenne og direkte valg og sitter i fem år. Mellom 2007 og 2011 ble medlemmene av Dumaen valgt vedforholdstallsvalg på partilister med ensperregrense på sju prosent.

I 2016 ble det gjeninnført et blandingssystem for valgt til Statsdumaen, der den ene halvparten velges gjennom forholdstallsvalg, den andre halvparten gjennomflertallsvalg iénpersonskretser, og ny sperregrense er satt til fem prosent. I føderasjonens enkelte enheter er det også separate folkevalgte organer, og det kan holdes lokalefolkeavstemninger.

En rekke ordninger er innført for kommunikasjon mellom myndigheter og sivilsamfunn i vid forstand. Sentralt her stårSamfunnskammeret på føderalt og regionalt nivå samt samfunnsrådene knyttet til alle ministerier og statlige forvaltningsorganer. Det styrende partietForent Russland inngår likeledes i en frontorganisasjon –Den all-russiske folkefronten – for å utvide sitt grunnlag for konsultasjon med sivilsamfunnet og andre politiske grupperinger.

FørUkraina-krisen bestod Den russiske føderasjon av 83 føderasjonssubjekter: 22 republikker, 4 autonome områder, 1 autonomt fylke, 9 distrikter eller territorier, 44 vanlige fylker, samt de tre føderale byene (som er egne føderasjonssubjekter)Moskva,St. Petersburg ogSevastopol. Den russiske innlemmelsen av de ukrainske områdene RepublikkenKrim og byenSevastopol samtDonetsk,Luhansk,Kherson ogZaporizjzjja i 2022 som nye føderasjonssubjekter var omstridt og bare anerkjent av svært få land.

Føderasjonssubjektene styres av folkevalgte presidenter eller guvernører. Det er hos dem den regionale politiske makten sitter, og de er tett knyttet opp mot presidentadministrasjonen.

Før kunne regionene delvis selv bestemme hvor mye skatt de skulle innhente fra olje, gass og annen industri. Dette systemet er det nå i praksis ikke noe igjen av. Men de beholder 30 prosent av inntektsskatten og 23 prosent av utbytteskatten. Regioner og byer kan fastsette satser for transportskatt og eiendomsskatt.

Det er et system for overføring mellom giverregioner og subsidieregioner, «donornye» og «dotatsionnye» regioner. Det er kun et fåtall regioner som ikke mottar slike overføringer.

Inndelingen i føderasjonssubjekter følger to prinsipper; ett basert på nasjonaliteter og ett geografisk/administrativt. Av de 83 (89 ifølge Russland, som i 2014 og 2022 annekterte seks ukrainske regioner) føderasjonssubjektene er 27 etnisk definert, uten at det nødvendigvis betyr at den navngivende etniske gruppa er i flertall. For eksempel harDen karelske republikken sju prosentkarelere.

Rettsomlegningen er stor i det post-sovjetiske Russland. Landet har siden 1990 bygd opp et helt nytt lovverk. Domstolene skal nå være uavhengige. Dommere er uavsettelige. Rettsmøter er offentlige, og jury kan brukes. Ingen kan dømmes i straffesaker uten selv å være til stede.

Det er en egen forfatningsdomstol for å vurdere lovers forfatningsforenlighet, samt tvister omjurisdiksjon mellom ulike offentlige organer. Det er en egen øverstearbitrasjedomstol for å avgjøre tvister i økonomiske og andre saker. Høyesterett er for øvrig den øverste domstol og har også tilsynsansvar innen straffe- og sivilrett.

Det er egne domstoler på lokalnivå. Dommer her kan ankes til domstolene på føderasjonssubjektnivå (republikk, fylke og så videre). I tillegg finnes det flere steder et system med fredsdommere for mindre forbrytelser med en øvre strafferamme på tre års fengsel.

Dommere til de tre øverste domstoler utnevnes av forbundsrådet etter forslag fra presidenten. Dommere ved andre føderale domstoler utnevnes av presidenten. Påtalemyndigheten utgjør et enhetlig og sentralisert system. Riksadvokaten utnevnes av forbundsrådet, etter forslag fra presidenten.

• Russland
• Russlands befolkning
• Russlands forsvar
• Russlands historie
• Russlands samtidshistorie