Russland består av fem naturgeografiske hovedregioner: Den østeuropeiske slette,Uralfjellene, Det vestsibirske lavland, Det sentralsibirske platå og Foldefjellene i sør og øst. Uralfjellene strekker seg nesten 2400 kilometer fra nord til sør, og skiller Den østeuropeiske sletta fra Det vestsibirske lavlandet.

Mesteparten av Russland er slette. I sør tar den form avsteppe, i nord somtundra og skogkledd flatland imellom. Det vestsibirske lavlandet er et av de største sammenhengende lavlandsområder i verden.

FjelletElbrus er 5642 meter over havet og er Russlands høyeste, og regnes som Europas høyeste. De sørlige delene av Vest- og Øst-Sibir har høye fjellkjeder, blant annetAltaj (4506 meter over havet). Lengst i øst liggerKamtsjatkahalvøya. Der ligger Eurasias høyestevulkan,Kljutsjevskaja Sopka, på 4750 meter over havet.

Russland er rikt på ferskvann.Ladoga er Europas største innsjø.Bajkalsjøen er verdens største reservoar av ferskvann. Europas lengste elv,Volga, renner i sin helhet gjennom Russland. Landets lengste elverLena,Irtysj ogOb renner likevel i den asiatiske delen, i Sibir ogRussisk fjernøsten.

Mesteparten av Russland har et kaldt,kontinentalt klima. Nedbørsmengden varierer sterkt fra område til område.

• Les mer omRusslands geografi,Klima i Russland,Planteliv i Russland ogDyreliv i Russland.

Med sine 8,57 innbyggere per kvadratkilometer er Russland et av verdens tynnest befolkede land. Befolkningstettheten er størst i europeisk Sentral-Russland, Ural og det sørvestre Sibir.

92,1 prosent av russerne bor i byer, mens 7,9 prosent bor på landsbygda (folketellingen av 2021). Gjennomsnittlig levealder har gått jevnt oppover etter en kraftig nedgang på 1990-tallet og er 78 år for kvinner og 67 år for menn (2021).

Ifølge folketellingen fra 2021 er 81,9 prosent etniskerussere, men landet defineres som mangenasjonalt. Etniske grupper har territorielt selvstyre. Det er 120 ulike etniske grupper, de fleste veldig små. Bare noen av dem utgjør mer enn én prosent av landets samlede befolkning. Blant dem ertatarene størst med 3,6 prosent av den samlede befolkningen. De ikke-slaviske folkeslagene er sterkest representert ved den midtre Volga-regionen, Nord-Kaukasus, i Sibir og Det høye nord, men også i storbyene.

Russland har fire tradisjonelle religioner:ortodoks kristendom,islam,jødedom ogbuddhisme. Også andre trosretninger er representert. Mange praktiserer ingen religion.

• Les mer omRusslands befolkning,Språk i Russland ogReligion i Russland.

Grunnloven av 1993 slår fast at Russland er en multinasjonalføderasjon. Føderasjonen består av 83 territorielle enheter kalt føderasjonssubjekter (2013) med varierende grad av indre selvstyre. 26 av dem er etnisk definert. I 2000 ble et styringsnivå mellom føderasjonssubjektene og det sentrale, føderale nivået innført for å sikre den nasjonale politiske koordineringen og kontrollen. Dette nivået kallesføderal krets. Det er ni slike kretser.

Etterurolighetene i Ukraina våren 2014 bleSevastopol ogRepublikken Krimde facto innlemmet som to nye føderasjonssubjekter i Russland i tillegg til de 83 andre. I september 2022 ble ytterligere fire ukrainske regioner (Donetsk,Luhansk,Kherson ogZaporizjzjja) innlemmet som føderasjonssubjekter i Russland. Anneksjonen av de ukrainske områdene er omstridt og bare anerkjent av svært få land.

Styreformen er semi-presidentiell, det vil si en folkevalgt president som deler den utøvende makten med en statsminister. Den russiske versjonen er basert på sterk presidentmakt. Russlands president er sjef for de væpnede styrker. Fra 1997 har presidenten direkte kontroll med ministeriene forforsvar, sikkerhet, innenriksstyrkene og utenrikstjenesten. Statsministeren utnevnes av presidentene og godkjennes av Nasjonalforsamlingen.

Nasjonalforsamlingen – Russlands føderale forsamling – består av to kamre.Statsdumaen er det nederste organet, og har 450 medlemmer. den ene halvparten (225 medlemmer) velges på partilister vedforholdstallsvalg med ensperregrense på fem prosent. Den andre halvparten velges i énpersonskretser (flertallsvalg).

Føderasjonsrådet er det øverste kammeret og består av to representanter hver fra føderasjonens 85 territorielle enheter («delstater»). De to er utsendinger fra henholdsvis lovgivende og utøvende maktorganer på «delstatsnivå». Føderasjonsrådet kan ikke oppløses av presidenten.

Det politiske livet siden 1991 har vært preget av at velgerne har samlet seg om «maktens parti» og av at opposisjonen har vært splittet. Andre viktige partier er Kommunistpartiet (KPRF), Rettferdig Russland (SR) og Det liberal-demokratiske partiet (LDPR). Det har vært reist kritikk mot myndighetene for å hindre visse opposisjonskandidater fra å stille til valg, lite balansert valgkampdekning i massemedia og regelrett valgfusk, noe som i 2011 og 2012 førte til gatedemonstrasjoner.

Russland overtokSovjetunionens plass i internasjonale organer ved unionens oppløsning i 1991, herunder landets faste plass iFNs sikkerhetsråd og medlemskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Russland er blant annet medlem avEuroparådet, OSSE,Shanghaigruppen,APEC ogWTO (siden 2012). Russland var med iG 8 siden 1997, men fikk medlemskapet suspendert som følge av anneksjonen av Krimhalvøya i 2014. Russland samarbeider tett med de andre BRICS-landene og med landene i Shanghaigruppen.

Siden 1991 har Russland hatt samarbeid medNATO, siden 1994 i etPartnerskap for Fred. NATO-Russlandrådet ble opprettet i 2002. Som følge avUkraina-krisen, som tok til 2013/2014, besluttet stats- og regjeringssjefene i NATO å suspendere det praktiske militære og sivile samarbeidet med Russland, men likevel å opprettholde de politiske kommunikasjonskanalene.

Russland ogEU inngikk i 1994 en partnerskaps- og samarbeidsavtale, som i 2005 ble konkretisert i samarbeidsområdene økonomi, jus, sikkerhet og kunnskap.Ukraina-krisen førte til at EU, USA og en rekke andre land innførte visumforbud og frysing av bankkontoer for enkelte høyt plasserte russiske tjenestemenn samt forbud mot salg av teknologi som kan ha militær betydning for Russland. Den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 førte til at sanksjonene ble fordypet og utvidet.

Ulike internasjonale samarbeidsorganisasjoner sikter på å ivareta integrasjonen mellom tidligere sovjetrepublikker:Samveldet av uavhengige stater,Den eurasiske økonomiske union ogDen kollektive sikkerhetsorganisasjonen.

• Les mer omRusslands politiske system ogRusslands forsvar.

De første østslaviske statsdannelsene –Novgorod ogKievriket – kom til på 800-tallet. Østslaverne innførtekristendommen i sin ortodokse form fraBysants rundt år 990. I 1236 satte den storemongolinvasjonen inn og Kiev-Russland gikk i oppløsning. Gradvis tokMoskvariket, som også lå under mongolene, over ledelsen blant de østslaviske statsdannelsene.

I 1547 tokIvan den fjerde tittelentsar (keiser). Under ham ble tsarmakten styrket og riket utvidet langsVolga helt ned tilDet kaspiske hav og inn i Sørvest-Sibir. Ikke-russiske folkeslag havnet dermed innenfor grensene. På 1600-tallet ekspanderte Russland videre inn i Sibir og nådde Stillehavet. Under tsarPeter den store ble Russland forsøkt europeisert. Østersjøkysten ble erobret. UnderKatarina 2, som var inspirert avopplysningstiden, fortsatte moderniseringen.

På 1800-tallet ble tsarmakten utfordret av liberale og radikale ideer, og vekslet selv mellom autoritære og mer liberale perioder. I siste halvdel av 1800-tallet blelivegenskapet opphevet, jernbanen utbygget og en industrireising påbegynt.1905-revolusjonen førte til en kortvarig demokratisering. I mars 1917 begynteden russiske revolusjon og tsaren abdiserte. I november samme år tokbolsjevikene makten. I 1918–1920 var det militær intervensjon fra en rekke land, blant dem Storbritannia, Frankrike og Japan, og det varborgerkrig mellom «røde» (sosialistiske) og ulike«hvite» (ikke-sosialistiske) grupperinger.Bolsjevikene og de røde gikk av med seieren. Et ettpartistyre medkommunistpartiet i spissen ble innført. I 1922 bleSovjetunionen opprettet, der Russland inngikk som delrepublikk.

I 1929 ble den førstefemårsplanen iverksatt. Landbruket blekollektivisert og industri ble reist i stor skala. I 1934–1939 ble det gjennomført massive utrenskninger i kommunistpartiet, de såkalteMoskvaprosessene. Ensretting og frykt preget samfunnet (seden store terroren). Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941. Sovjetunionen led enorme tap, men stod igjen etterandre verdenskrig somsupermakt. Etter krigen ble Sovjetunionen part iden kalde krigen, spenningstilstanden mellom øst og vest. I 1956 ble det gjennomført en oppmykning av styremåten og sensuren ble gjort mindre streng. I siste halvdel av 1980-tallet ble det igjen tatt initiativ til reformer ovenfra.

Sovjetunionen ble oppløst i 1991 på initiativ av presidentene i Russland,Belarus ogUkraina. Det post-sovjetiske Russland var det første tiåret preget av kraftig fall i levestandarden og en følelse av institusjonell kollaps, men også politiskpluralisme. Siden 2000 har brede lag av befolkningen fått bedret levestandard. De politiske og administrative institusjonene har stabilisert seg. Samtidig gjør autoritære reaksjonsmønstre seg gjeldende fra myndighetenes side.

• Les mer omRusslands forhistorie,Russlands historie ogRusslands samtidshistorie,Oversikt over Russlands historie.

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble Russland styrt av politiske ledere som ønsket en total omlegging fraplanøkonomi tilmarkedsøkonomi. Et tett samarbeid medIMF ogVerdensbanken ble innledet. Prisene ble frigitt og bedriftene privatisert. Reallønningene sank. UnderBoris Jeltsins presidentperiode (1990–1999) ble finanseliten direkte sammenvevd med den politiske makten. Etter at VladimirPutin tok over som president i 2000 ble finanselitens makt redusert, og statens strategiske innflytelse – særlig i energisektoren – tilsvarende økt.

Energisektoren står for halvparten av Russlands inntekter, og høye priser på olje og gass gagner landet. På 2000-tallet har Russland opplevd økonomisk vekst og markert økt levestandard for mange.Den internasjonale krisen i 2008 rammet Russland, men landets økonomi tok seg opp igjen i 2010. Sanksjonene som ble innført mot Russland underUkraina-krisen og etter invasjonen av Ukraina i 2022, har igjen ført til problemer for økonomien. Som følge av sanksjonene har russisk næringsliv påbegynt en dreining i retning av ikke-sanksjonerende land iDet globale sør, somKina,India ogBrasil.

I alt er tre fjerdedeler av næringslivet privateid. Myndighetene vier våpenindustrien ogromfarten stor oppmerksomhet, og har tatt initiativet til store «trusts» der både offentlige og privateide bedrifter inngår. I Skolkovo sør forMoskva er det tatt initiativ til et høyteknologisk kraftfelt inspirert av CaliforniasSilicon Valley. Landbruket står for under fem prosent av landets BNP og ti prosent av de sysselsatte.

Russland er verdens sjette største økonomi etterkjøpekraftsparitet. Bygg og service i de store byene er mye basert på arbeidsmigranter fra Sentral-Asia. Fagbevegelsen er svak.Korrupsjon og uforutsigbar håndhevelse av loven er et problem for næringslivet.

• Les mer omØkonomi og næringsliv i Russland ogMynt, mål og vekt i Russland.

Russland har en rik tradisjon innen vitenskap, kunst og kultur. I perioder har landet vært verdensledende på disse områdene.

En rekke fremragende forskere vant på 1800- og 1900-tallet internasjonal anerkjennelse, for eksempel ble kjemikerenDmitri Mendelejev (1834–1907) verdensberømt for utarbeidelsen avgrunnstoffenes periodesystem. Sovjetunionen la vekt på naturvitenskap, og stod sterkt internasjonalt innen matematikk, kjernefysikk, kjemi og astronomi. I sovjetperioden ble humaniora og samfunnsvitenskap lite påaktet, men semiotikerenJurij Lotman vant internasjonal anerkjennelse.

Ikonmaleriene er blant Russlands mest særpregede bidrag til verdenskunsten. Russland har hatt, og har fremdeles en rekke fremragendekomponister,arkitekter,malere,forfattere ogfilmskapere, mange av dem i den internasjonale avantgarden. Siste halvdel av 1800-tallet og de to første tiårene av 1900-tallet var særlig rike år. Russiskefilmskapere grep den nye kunstformen og ble verdensledende med navn somPudovkin ogEisenstein.Ivan Bunin,Boris Pasternak,Mikhail Sjolokhov,Aleksandr Solzjenitsyn ogJosif Brodskij er russiskenobelprismottakere i litteratur.

Russland har niårig obligatorisk skolegang, etterfulgt av to års forberedelser til høyere utdanning. Barna starter på skolen det året de fyller seks år. I 2011 gikk fem prosent av grunnskoleelevene på privatskole. Andelen er langt høyere for høyere utdanning. Om lag halvparten av alle russere har høyere utdanning. Det finnes et velutviklet system med musikk- og kulturskoler for barn og unge.

• Les mer omSkole og utdanning,Vitenskap og forskning,Massemedier,Litteratur,Kunst,Kunsthåndverk,Arkitektur,Musikk,Teater,Dans ogFilm.

Folk i Norge og Russland har hatt kontakt fra gammelt av gjennomvikingferder,reindrift ogpomorhandel. Grensetraktaten av 1826 trakk de grensene vi kjenner i dag. Russland og Norge har 196 kilometer felles grense. I 2021 bodde 18 382 russere samt 4 179 norskfødte barn med russiske foreldre i Norge.

Det har vært utbredt kontakt i polarområdene, og samarbeid omkring humanitært arbeid, emigrasjon og kultur. Russland er i dag ett av de store landene der norsk musikk, malerkunst og litteratur er mest kjent blant folk.

Svalbardtraktaten av 1920 ble undertegnet av Sovjetunionen i 1924. Avtalen gir Norge overhøyhet overSvalbard, men statene som har undertegnet avtalen har rett til å drive næringsvirksomhet. GjennomBarentssamarbeidet og den norske satsingen i nordområdene, har det funnet sted mye samarbeid mellom aktører i de to landene. Den nordlige dimensjon ogArktisk råd er viktige arenaer for samarbeid.Delelinjeavtalen mellom Russland og Norge ble undertegnet av de to landenes utenriksministere i 2010, 40 år etter at forhandlingene tok til.

Russland og Norge har praktisk samarbeid om energi, miljø, fiskeriforvaltning, forsvar og atomsikkerhet. Norge har et omfattende militært samarbeid med det russiske forsvaret, og støtter aktivt det multilaterale militære samarbeidet i regi av NATO-Russlandrådet.

Storskog grensestasjon i Finnmark er Norges eneste grensepasseringssted mot Russland. Grensestasjonen på russisk side heter Borisoglebsk. Tidlig på 1990-tallet var det årlig rundt 8000 grensepasseringer, som økte til rundt 250 000 i 2013. I 2014 var det i alt 318 135 passeringer over dette grensepunktet, men tallet falt kraftig etter urolighetene rundtKrim og Øst-Ukraina i 2014. Etter hvert økte den igjen, og antallet passeringer i 2017 var 265 177.Koronapandemien, som brøt ut i 2019/2020, ga kraftig nedgang i grensepasseringene (61 161 i 2020 og 14 952 i 2021). Den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har ført til at tallet har holdt seg lavt. I 2022 var det 55 667 passeringer.

Det er et gjensidig krav til visum mellom de to landene. I 2012 ble det innført et system medgrenseboerbevis for de som bor mindre enn 30 kilometer fra den norsk-russiske grensa. Dette gjør det mulig å besøke grenseområdet i nabolandet uten visum.

Den arktiske migrasjonsruten gjennom Russland mot Schengenområdet over Storskog oppstod høsten 2015. I alt 5500 asylsøkere passerte grensa før ruta opphørte.

Etter den russiske annekteringen av Krim i 2014 ble kontakten mellom Russland og Norge på toppnivå redusert betydelig, men i april 2019 møttes den norske statsministeren og den russiske presidenten igjen. Etter at Russland invaderte Ukraina i 2022, ble kontakten mellom de to landene kraftig redusert.

Norge har et stort handelsunderskudd med Russland. I 2022 var importen fra Russland mer enn sju ganger høyere enn eksporten. Mye av dette skyldes importforbudet Russland innførte mot en del norske varer i 2014, særlig fisk, som svar på sanskjonene som ble innført som følge av den russiske annerkteringen avKrym-halvøya og innblandingen iDonbas. Utvidelsene av sanksjonene mot Russland i 2022, førte til kraftig nedgang både i import og eksport mellom de to landene.

Rundt 200 norsk-russiske samarbeidsprosjekter iBarentsregionen involverte rundt 35 000 nordmenn og russere hvert år fram til 2022.

Russland er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, generalkonsulat iKirkenes og konsulat påSvalbard, mens Norge er representert i Russland ved sin ambassade iMoskva og generalkonsulater iMurmansk ogSt. Petersburg. Konsulatet i Murmansk ble midlertidig stengt i juli 2022, som følge av invasjonen i Ukraina.

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Russland
• BBCs landside om Russland
• CIA World Factbook: Russland