Gjennom sitt verkDie Geschichte der synoptischen Tradition fra 1921 (3. utgave i 1957) ble Bultmann en banebryter for denformhistoriske metode i evangelieforskningen. Han anså at den tidlige overleveringen av Jesus-tradisjonene var muntlig, og atmenighetene der tradisjonene ble overlevert, opprinnelig var små og uten sterk innbyrdes sammenheng. Overleveringen tjente bestemte formål i menigheten, og funksjonen den fylte, skapte tydelige og nesten standardiserte formtrekk.

Bultmann fant det historisk problematisk og teologisk uinteressant å finne tilbake til den historiskeJesus. Det viktige var at Jesus faktisk hadde levd, atGud hadde handlet på avgjørende vis ved Jesu korsdød, og at forkynneren Jesus ble den forkynte Kristus. For troen ville det være ødeleggende å bygge på en historisk bevisførsel og objektivisering fordi troen fornekter seg selv om den skal ha garantier. I sitt arbeid mednytestamentlig teologi, jamførDie Theologie des Neuen Testaments (revidert versjon fra 1958), er det derfor denpaulinske ogjohanneiske versjonen Bultmann særlig verdsetter. Et annet av hans mest betydelige verk er kommentaren tilJohannesevangeliet fra 1941 (revidert i 1956).

Bultmann mottok sterkefilosofiske impulser fra filosofenMartin Heidegger (1889–1976), som i en tid var hans kollega i Marburg. I Heideggers tidligeeksistensialfilosofi fant Bultmann innsikter som forsterket hansantropologiske perspektiv på teologien – all tale om Gud er tale om mennesket, og omvendt.

I en større artikkel,Neues Testament und Mythologie(«Mytologi og bibelforståelse») fra 1968, formulerte han i 1941 et program for hvordan det bibelske budskap skulle kunne frigjøres fra en mytisk forestillingsverden og uttrykkes på en måte som tar et nytt verdensbilde, og ikke minst menneskets eksistensforståelse, på alvor. Deneksistensiale interpretasjon er den positive utformingen av hans krav omavmytologisering av det bibelske budskap. Bultmann gjorde bruk av eksistensialfilosofiske kategorier, men tilførte en teologisk dimensjon når han hevdet at all overgang fra ikke-autentisk tilautentisk eksistens skjer som menneskers lydige tilsvar tilkerygma (forkynnelsen av Guds frelseshandling).

Bultmanns program omavmytologisering forårsaket i etterkrigstiden en voldsom internasjonal debatt, som er delvis dokumentert iKerygma und Mythosfra 1948–1955 (H.W. Bartsch). En rekke av Bultmanns egne artikler er samlet iGlauben und Verstehen 1-4 fra 1933–1965. På norsk finnes også hans bokJesus fra 1923, norsk oversettelse fra 1968.

• formhistorisk skole
• avmytologisering
• kerygma
• bibelvitenskap
• teologi