Redningsselskapet
Faktaboks
- Også kjent som
- eg. Norsk Selskab til Skibbrudnes Redningfork. NSSR
Redningsselskapet. Redningsskøyta RS1 bygd av Colin Archer i Larvik i 1893. Skøyter av denne typen hadde bare seil til fremdrift inntil hjelpemotorer ble tatt i bruk ca. 1930. Etter den annen verdenskrig er det bare blitt bygd rene motorfartøyer, først deplasementsbåter i tre, senere de hurtiggående redningskrysserne i metall eller fiberplast.
Eksempel på redningsskøyte, her fra havna i Brønnøysund. Foto:www.infoto.no
Redningsselskapet er en norskhumanitærforening, stiftet 1891 som det private selskapet Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR).
Foreningens formål er å redde liv og å berge verdier på sjøen, samt å opprettholde og utføre redningstjeneste langs norskekysten og i tilstøtende havområder. Redningsselskapet driver også opplysningsarbeid og ulykkesforebyggende virksomhet for å bedre sikkerheten for sjøfarende. Redningsselskapet har rundt 120 000 medlemmer (2024).
Finansiering og organisasjon
Redningsselskapet mottar et rammetilskudd fra staten til deler av driften. Resten av midlene må selskapet skaffe til veie selv; blant annet dekker det alle utgifter til bygging av nye redningsskøyter. Redningsselskapet er derfor avhengig av frivillige gaver. Cirka 450 redningsforeninger og kretser virker i 12 distrikter delt på fem regioner. Redningsselskapets hovedkontor ligger på Lysaker i Oslo.
Virksomhet
Siden stiftelsen i 1891 er over 6300 menneskeliv reddet og over 3400 fartøyer berget. Mer enn 100 000 fartøyer har mottatt assistanse. Redningsselskapet har over 50 redningsskøyter på 10–23 meter stasjonert langs hele kysten fraHvaler tilVardø.
Under aksjoner er redningsskøytene underlagt de to hovedredningssentralene (Sola ogBodø). Assistanser, slep, froskemannsoppdrag, syketransporter, skyss av personer med mer går også inn i virksomheten, og Redningsselskapet deltar ioljevernet langs kysten.
Redningsskøytene utfører også en dellosbåttjeneste og annen transport forKystverket. Redningsselskapets Kystpatrulje tilbyr medlemmene eskorte over utsatte havstrekninger samt andre former for service og assistanse.
Redningsselskapet er aktivt med i det internasjonale sjøredningsarbeid gjennom organisasjonen International Lifeboat Federation (ILF). GjennomGenèvekonvensjonen er Redningsselskapets merke (malteserkorset) internasjonalt beskyttet ifred ogkrig. Selskapet driver et museum iHorten, og utgir bladet "Redningsskøyta".
Redningsskøytene
Redningsselskapets flåte består av hurtiggåendefartøyer medplanende skrog, enkelte medvannjet og en toppfart på opp mot 48knop (nesten 90 km/t). De kalles likevel fremdeles "redningsskøyte" (R/S), etter selskapets første båter som varseilfartøyer.
Redningsskøytenes utvikling gjennom mer enn 125 år kan deles i tre epoker. Den første utgjøres av seilendeskøyter på vel 40fot (cirka 13 meter). RS 1, oppkalt etter konstruktøren,Colin Archer, ble satt i drift 1893, og seiler ennå somlystfartøy med base iOslofjorden. Rundt 1930 ble skøytene utstyrt medmotor i tillegg tilseil.
Den andre epoken begynte etterandre verdenskrig med rene motorfartøyer av cirka 20 meters lengde. Den tredje epoken startet cirka 1974 med lettere, hurtiggående båter avaluminium ellerglassfiberplast, med fart rundt 25 til 45 knop.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Foss, Bjørn:Fra seil til vannjet : historien om redningsskøytene, 2002, isbn 8290319347
- Sunnanå, Lars Sigurd:Skibbrudd : En dokumentar om Redningsselskapets skjulte liv, Spartacus 2008, isbn 9788243004085
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer (3)
skrevBjørn Foss
svarteAudun Grimstad
svarteBjørn Foss
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
