Ptolemaios ble født omtrent 367–366 fvt. og var sønn av denmakedonske adelsmannen Lagos.

Ptolemaios var barndomskamerat avAleksander den store og ble senere general og én av Aleksanders syv livvakter. Ptolemaios kjempet sammen med Aleksander motPerserriket og fikk følge Aleksander da han besøkte oraklet tilZevs-Amon iSiwa-oasen vest for Egypt.

Da Aleksander døde iBabylon i 323 fvt., ble imperiet oppdelt i mindre enheter (satrapier), mens generalen Peridikkas ble imperiets regent og øverste leder. Ptolemaios blesatrap i Egypt, hvor han snart fjernet den andre satrapen, Kleomenes.

Det oppstod raskt strid mellom Aleksanders etterfølgere (diadoker) om styringen av imperiet. På den ene siden stod de som ønsket å holde imperiet samlet. Dette var først og fremst Peridikkas og senereAntigonos 1. og sønnen hans,Demetrios. På den andre siden stodseparatister som ønsket å bygge sine egne riker, deriblant Ptolemaios.

Ptolemaios klarte å rane til seg Aleksanderslik mens det ble fraktet fra Babylon tilMakedonia. Liket var et viktig maktsymbol, og Ptolemaios fraktet det til Egypt og fikk det begravet iMemfis og senere iAlexandria. Dette utløste den første av flere kriger mellom diadokene.

Egypt ble forsøkt invadert to ganger i løpet av disse krigene, først av Peridikkas i 321 fvt., deretter av Antigonos i 306 fvt. I 301 fvt. ble Antigonos slått, og dette betydde at separatistene kunne holde fram med å styrke sine egne riker. Ptolemaios klarte å få kontroll overKyrenaika,Kypros ogdeler av Syria. Spørsmålet om herredømmet over Syria skulle gi opphav til flere kriger mellom senereptolemeere og etterkommerne etterSelevkos 1., grunnleggeren av detselevkidiske riket.

I løpet av krigene fikk Ptolemaios tilnavnet Soter («frelseren») etter å ha støttetRhodos mot et angrep fra Demetrios.

I 306 fvt. lot Antigonos seg utrope til konge. Flere av diadokene, inkludert Ptolemaios, fulgte eksemplet hans. Ptolemaios ble både konge (basileus) ihellenistisk tradisjon og egyptiskfarao. Somhellenistisk konge ble han framstilt i gresk stil, blant annet på mynter. Som farao fikk han tradisjonelle egyptiske kongetitler og ble avbildet i egyptisk stil pårelieffer.

Ptolemaios bygde videre på faraoniske tradisjoner ved å utvide egyptiske templer. Ved Kom Abu Billo iNilensdelta er det funnet rester av et tempel til gudinnenHathor og flere steinblokker medrelieffer av Ptolemaios.

Ptolemaios flyttet hovedstaden fraMemfis til den nyanlagte byenAlexandria. Dette gjorde han allerede som satrap i 311 fvt. Dette var et viktig grep for å knytte Egypt tettere sammen medMiddelhavet og den hellenistiske verden. Viktige byggverker og institusjoner somfyrtårnet på Faros ogbiblioteket i Alexandria ble trolig planlagt allerede under Ptolemaios’ regjeringstid.

Ptolemaios skrev også et historisk verk om Aleksander den store. Dette er gått tapt, men det var hovedkilde for historikerenArrianos.

Ptolemaios hadde hele tre ektefeller. Én av dem var Eurydike, datter av en av diadokene. Med henne fikk Ptolemaios flere barn. Senere tok han en makedonsk kvinne,Berenike 1., til hustru. Med henne fikk Ptolemaios blant andre en sønn,Ptolemaios 2., og en datter,Arsinoe 2.

Ptolemaios 2. ble etter hvert gjort til arving. Fra 285 eller 284 fvt. var Ptolemaios 2. medregent fram til Ptolemaios 1. døde rundt 283–282 fvt., omtrent 84 år gammel.

• Kronologi over Det gamle Egypts historie
• Det gamle Egypts historie
• Makedonias eldre historie
• ptolemeere

• Hölbl, Günther (2001).A history of the Ptolemaic Empire. London og New York: Routledge
• Shaw, Ian, redaktør (2000).The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford: Oxford University Press