Pontius Pilatus varromerskstattholder i provinsenJudea fra 26–36 evt., i periodenJesus blekorsfestet. En innskrift bekrefter at hans romerske tittel varprefekt (praefectus). På norsk ble han tidligere også omtalt som landshøvding.

Normalt holdt stattholderen til iCaesarea, men i forbindelse med den anspente påskehøytiden var det naturlig at han var tilstede iJerusalem med troppene sine.

Ifølge alle de fireevangeliene var det Pilatus som avsa dødsdommen over Jesus. Derfor er han også nevnt iden apostoliske trosbekjennelsen. Korsfestelse var en romersk og ikke jødisk straff, noe som bekrefter at Jesus ble offer for en romersk dom. De kanoniske evangeliene gir imidlertid ikke noe konsistent eller troverdig bilde av Pilatus' rolle i dommen og henrettelsen av Jesus. HosMatteus ogLukas fremstilles han til og med som en rimelig, men svak mann, som egentlig ville frikjenne Jesus.

Pilatus er imidlertid omtalt i samtidige ikke-kristne kilder, hos de jødiske forfatterneJosefus ogFilon, som en ubøyelig, grådig og grusom stattholder. Hans lange funksjonstid tyder på at den romerske keisermakten anså Pilatus som effektiv og dyktig. Antagelig var ikke hans guvernørperiode spesielt turbulent, men det romerske styret førte uvegerlig til flere sammenstøt med jødene. Pilatus ble avsamaritanere anklaget for å ha slaktet ned mange mennesker i forbindelse med et opprør, og deretter ble han avløst som stattholder i 36 (eller kanskje 37). Hans videre liv og virke er ikke kjent.

I den senere kirkelige tradisjon styrkes tendensen til å svekke Pilatus' og dermed romermaktens ansvar for Jesu død, ofte med en tilsvarende understrekning av jødenes skyld. HosTertullian er Pilatus blitt en kristen. Deapokryfe Pilatusaktene (seNikodemusevangeliet) fremstiller Pilatus' rolle i rettergangen mot Jesus basert på en utbrodering av evangelienes beretning.