For-Pommerns kyst er rik på bukter og innskjæringer, med flere øyer. Den mest kjente av øyene erRügen. Bak-Pommern har en mer ensformig kystlinje med dynelandskap og strandsjøer, blant annet Lebasjøen (Łebsko). Pommern består i stor grad av lavland, men omfatter også deler av åslandskapetDen baltiske landrygg. Høyden Wieżyca (tysk: Turmberg, «tårnfjellet») ligger 329 meter over havet og er Pommerns høyeste punkt.

Landskapet er preget av avleiringer fra densiste istiden. Lavlandet i nord består hovedsakelig av bunnmorener og sandmoer, mens endemorener er fremtredende lenger fra kysten. Jordsmonnet er for det meste magert, men langs elvene og i senkningene, som er laget av istidens elver, er det rikere leirjord.

Jordbruk er den viktigste næringsveien. Ved kysten er turisme av stor betydning.

Pommern hadde først troligkeltisk, sidengermansk befolkning. På 600-tallet evt. trengteslaviske stammer inn i kystdistriktene mellomRügen ogWisła. En av dem var pomoranerne, derav navnet Pommern. Historisk sett kan Pommern inndeles iVest-Pommern fra Rügen og østover, ogPommerellen ellerPomerellen, rundtGdańsk og sørover langs Wisła tilBydgoszcz.

De slaviske stammene behersket lenge både Vest-Pommern og Pommerellen. På andre halvdel av 900-tallet underla den polske fyrst Mieszko I seg hele kysten, og sønnenBolesław grunnla rundt år 1000 et bispesete iKołobrzeg. Med det begynte innføringen avkristendommen i området. Senere imiddelalderen styrte et lokalt slavisk dynasti i Vest-Pommern, men fra slutten av 1100-tallet begynte tysk kolonisering, og befolkningen ble sterktgermanisert. Området hadde imidlertid fortsatt nær økonomisk kontakt med Polen gjennom elvetrafikken påOder, og politisk tilknytning gjennom de pommerske fyrstene som fra 1455 hadde Lębork og Bytów i Pommerellen som len.

Etter en tid med føydaloppløsning førte trusselen fraBrandenburg og byutviklingen til at Vest-Pommern atter ble samlet i 1479. Etter at den pommerske fyrsteslekten døde ut i 1637, sikret Brandenburg seg ved freden iWestfalen i 1648 (ettertrettiårskrigen) det meste av Vest-Pommern. Sverige fikk de vestligste distriktene med Stettin (Szczecin). Ved freden i Stockholm i 1720 (etterden store nordiske krig) måtte Sverige gi fra seg Stettin til Preussen, og etterKielfreden i 1814 (etternapoleonskrigene) overtokPreussen også resten (Stralsund og Rügen). Frem til 1945 var hele Vest-Pommern en prøyssisk provins.

Pommerellen, området mellom Vest-Pommern ogØst-Preussen med hovedbyen Gdańsk (Danzig), var blitt okkupert av de tyskeridderne i 1308, men ble gjenerobret av Polen under krigen i 1454–1466. EtterPolens første deling i 1772 kom hele Pommerellen under Preussen, men i 1919 ble det meste igjen polsk og tilsvarte denPolske korridor.

I 1945 ble Vest-Pommern delt, slik at hele Pommern øst for Oder, innbefattet Szczecin ogŚwinoujście (Swinemünde), ble innlemmet i Polen, mens de vestligste delene forble i det nyeDDR, siden 1990Forbundsrepublikken Tyskland.

• Tysklands geografi
• Polens geografi
• Tysklands historie
• Polens historie