Afrikas planteliv kan beskrives som bygd opp av en serie vegetasjonssoner og florasoner med grenser som løper omtrent øst–vest. Langsmiddelhavskysten er plantelivet av typiskmediterran karakter, svært lik vegetasjonen i det sørligste Europa. Særlig i den nordvestlige delen vokser eviggrønneløvskoger, medoliventrær,korkeik og andre tykkbladete eikearter som viktige tresorter, forutenaleppofuru og andre furuarter.

I de store ørkenområdene i regnskyggen sør forAtlasfjellene og i områdene fraTunisia,Libya ogEgypt sørover, er plantedekket svært sparsomt eller mangler, men ofte med meget karakteristiske, tørketålende plantearter. Ioasene er plantelivet rikere, og her dyrkes det også mangekulturplanter, for eksempeldaddelpalme.

Omtrent fra 15°nordlig breddegrad til densørlige vendesirkel finnes den egentligtropiske vegetasjonen. I de lavere områdene langsGuineabukta og langs de store elvene som renner ut iAtlanterhavet, er det en yppig tropiskregnskog, medeviggrønneløvtrær, overvokst avlianer og med mengder avepifytter. I høyere regioner vokser i fuktigere strøk ensubtropisk regnskog ellerfjellregnskog, i tørrere strøksavanner. Karakteristiske trearter for savannene, som ellers har en temmelig åpenvegetasjon med mange gressarter, er flereAcacia-arter, ogapebrødtreet.

De høyeste fjellene har sin egen, svært spesielleflora som varierer fra fjell til fjell, med blant annet mange store søyleformedeLobelia-arter.

RundtCape Town er floraen helt forskjellig fra den i det øvrige Afrika. Plantedekket ligner ved første blikk noe på det man møter i middelhavslandene, med eviggrønne, tykkbladete løvtrær ogbusker som viktige innslag i vegetasjonen. Planteartene er imidlertid helt andre. Særlig karakteristiske for dette området er arter i familienProteaceae, samt lyngarter (mer enn 550 arter) i slektenErica.

OgsåMadagaskar har en på mange måter særpreget flora og vegetasjon, med en meget høyprosent av plantearter som ikke finnes andre steder i verden (endemiske arter).