Piero Manzoni var en italiensk kunstner. Han er kjent for provokative kunstverk laget av trivielle og hverdagslige materialer, som ville utforske kunstens egentlige, sanne natur. Manzonis arbeid øvde stor innflytelse på de italienskearte povera-kunstnerne og 1960- og 1970-åreneskonseptkunst.

Manzonis såkalte «akromer», malerier laget av tre, glassfiber, kaninskinn og andre fargeløse materialer, var en respons påYves Kleinsmonokrome blå malerier.

Hans mest oppsiktsvekkende verk,Merda d’artista (1961), eller «kunstnerens dritt» som tittelen blir på norsk, består av 90 nummererte og signerte hermetikkbokser som angivelig skal inneholde Manzonis egen avføring. Hver boks skulle inneholde 30 gram og prissettes til tilsvarende vekt i gull – verkets verdi skulle slik følge gullprisen. «Jeg selger en idé på boks» sa Manzoni omMerda d’artista. Om man vil ha noe virkelig personlig fra en kunstner kunne man etter Manzonis oppfatning like gjerne gå til anskaffelse av kunstnerens kroppslige etterlatenskaper.

Manzonis verker kan oppfattes som en kritikk både avkonsumkultur og kunstmarked, og avmodernismens og kunsttradisjonens høytidelige omgang med kunstobjektet og kunstnerrollen. Ifølge Manzoni er det verken materialet eller kunstnerens behandling av det som gjør noe til kunst, men snarere kunstnerens påstand om at en gitt gjenstand, et materiale eller en handling er kunst.