Oversikt over Russlands historie
Den territorielle utviklingen i europeisk Russland fra ca. 1300 til 1689.
Det russiske tsarrikets territorielle vekst i perioden 1598–1914.
Russland var den dominerende staten i Sovjetunionen fra 1922 til 1991. Kart som viser de enkelte sovjetrepublikkene som unionen besto av.
Ukraina vist i grått og oransje. Områder som per januar 2022 var annektert av Russland (Krim), eller del av russiskstøttede utbryterrepublikker er markert i oransje. Den russiskstøttede utbryterrepublikkenTransnistria i Moldova er markert i gult.
Oversikt over viktige hendelser iRusslands historie fra den østslaviskemiddelalderen til Den russiske føderasjonen i dag.
| Årstall | Hendelse |
|---|---|
| 800-tallet | Øst-skandinaviskevikinger (væringer) slår seg ned langs elveløpene i områder innenfor dagens Russland, Belarus og Ukraina (særligNovgorod ogKiev) og begynner en omfattende handel med araberne ogdet bysantinske rike. |
| 812–945 | Igor, den legendariskeRuriks sønn, erobrer Kiev. |
| Ca. 988 | Kievriket blir kristnet underVladimir1. |
| Første halvdel av 1000-tallet | Kievrikets politiske og kulturelle blomstringstid. Kiev er hovedsete i en løs sammenslutning av fyrstedømmer. |
| 1100-tallet | Tiltagende indre stridigheter mellom fyrstedømmene. |
| 1147 | Moskva nevnes for første gang i en historiskkrønike. |
| 1236 | Den storemongolinvasjonen begynner. Kiev faller til mongolene i 1240. |
| 1300-tallet | Kievsmetropolittsete flyttes til fyrstedømmetVladimir-Suzdal (1299) og seinere (1325) til Moskva.Galicja får nytt metropolittsete (1303). Det meste avRus-landene erobres avDet litauiske storfyrstedømmet, mens Moskva er vasallstat under mongolene. |
| 1453 | Tyrkerne erobrerKonstantinopel, og den russiske munken Filofej lanserer ideen om Moskva som «Det tredje Roma», den sanne kristendommen forsvarer. |
| 1462–1505 | Ivan 3. innleder ekspansjonen av den moskovittiske staten (Moskva-riket) gjennom å nedkjempe konkurrerende fyrstedømmer, somNovgorod ogTver. |
| 1502 | Den gylne horde blir oppløst; mongolenes makt blir definitivt brutt. |
| 1547 | Ivan 4 tar tittelentsar (caesar). Ivan erobrer andre etterfølgerstater etter mongolene, somKazan (1552) ogAstrakhan (1556) |
| 1598 | Den siste tsar avRuriks slekt dør. Tronstrid og borgerkrig bryter ut. |
| 1610–1612 | Moskva blir okkupert av polske styrker. |
| 1613–1917 | Romanov-dynastiet på tronen |
| 1645 | Russiske kolonisatorer når stillehavskysten iSibir. |
| 1654 | Perejaslavl-avtalen inngått, der Zaporozje-/Zaporizjzja-kosakkene påDnepr-elvas venstre bredd underlegger seg den russisk tsarens protektorat som beskyttelse motDet polsk-litauiske samveldet. |
| 1697–1698 | Peter den stores reise til Vest-Europa innleder en tid med reformer etter europeisk mønster. |
| 1700–1721 | Den store nordiske krig: Russisk ekspansjon ved Østersjøen |
| 1703 | St. Petersburg blir grunnlagt; hovedstad fra 1713 |
| 1721 | Peter tar tittelen keiser (imperator). |
| 1724 | St. Petersburguniversitetet grunnlegges. Det er Russlands første universitet. |
| 1772–1795 | Russland sikrer seg store landområder i vest vedPolens delinger. Under den russisk-ottomanske krigen erobrerKatarina 2. store landområder fra ottomanerne nord for Svartehavet i dagens sørøst-Ukraina, blant annetKrim-halvøya. |
| 1809 | Russland overtar Finland fra Sverige. |
| 1812 | Napoleons felttog mot Russland ender med nederlag. |
| 1801–1864 | Kaukasus erobres |
| 1825 | Dekabristenes oppstand |
| 1853–1856 | Krimkrigen: Russland må oppgi planen om ekspansjon påBalkanhalvøya og kontroll over innseilingen til Svartehavet. |
| 1860-årene | Reformpolitikk, blant annet bondefrigjøring (opphevelse avlivegenskapet) |
| 1864 | Erobringen avSentral-Asia begynner. |
| 1880-årene | Etter mordet på tsarAleksander 2. (1881) følger en politisk reaksjonsperiode;russifisering av minoritetene |
| 1890-årene | Intens industriutbygging |
| 1893 | Allianse med Frankrike |
| 1898 | Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDRP) blir grunnlagt. |
| 1904–1905 | Japansk-russisk krig; russisk nederlag |
| 1905 | Den første russiske revolusjon |
| 1906 | Den førsteriksduma blir sammenkalt; Russland får innskrenket konstitusjonelt styre. |
| 1914–1918 | Russland blir med i denførste verdenskrig og lider nederlag mot Tyskland. |
| 1917 | I februar (mars) bryterFebruarrevolusjonen ut:Nikolaj 2. blir tvunget til å abdisere; provisorisk regjering. |
| 1917 | Oktober (november): «Oktoberrevolusjonen»;Leninsbolsjevikparti tar makten. |
| 1918 | Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk blir opprettet.Bolsjevikene myrder tsarfamilien. |
| 1918 | Brest-Litovskavtalen. Russland gir fra seg sine vestligste territorier. |
| 1918–1922 | Borgerkrig mellomDen røde armé og «de hvite styrkene» samt intervensjonsstyrker fra Frankrike, Japan, Storbritannia og USA. Mellom 1919 og 1921 drev Polen et felttog for å ta tilbake tidligere polske områder i øst. I økonomien råder «krigskommunisme» med full statlig kontroll av økonomien. |
| 1918 | Den russiske føderative sosialistiske rådsrepublikken (RSFSR) formelt opprettet. Denne skulle være en føderasjon av nasjonale råds-/sovjet-republikker. Hovedstaden flyttes fra St. Petersburg til Moskva. |
| 1921-1928 | NEP-perioden (desentralisering og liberalisering i den økonomiske politikken). |
| 1922 | Sovjetunionen blir opprettet. På dette tidspunktet bestod unionen av RSFSR (Russland), Den belarusiske sovjetrepublikken, den ukrainske sovjetrepublikken og denTranskaukasiske føderasjonen. Sovjetrepublikkene hadde grunnlovsfestet rett til å tre ut av unionen. |
| 1922 | Vladimir Lenin blir alvorlig syk, ogJosef Stalin tar over som generalsekretær ikommunistpartiet. |
| 1924-1936 | Områder som hadde inngått som autonome republikker i RSFSR får status av sovjetrepublikk: Usbekistan, Turkmenistan, Kazakhstan og Kirgisistan. |
| 1920-tallet | «Korenizatsija», nasjonalitetspolitikk som går ut på å fremme de ikke-russiske befolkningsgruppenes språk og kultur og å bygge opp sovjetiske eliter blant de nasjonale mindretallene. Denne politikken blir avløst av russifisering tidlig på 1930-tallet. |
| 1928 | Den førstefemårsplanen for økonomisk utvikling. Den tar sikte på rask og omfattende oppbygging av industri. Landbruketkollektiviseres. |
| 1930 | Tvangskollektiviseringen av landbruket innledes. Bøndene ble pålagt å gå inn i statsbruk (sovkhozer) ogkollektivbruk (kolkhozer). |
| 1930–1933 | Sultkatastrofe i de kornproduserende områdene av Sovjetunionen, særlig i svartjordsbeltet, som omfatter store deler av den ukrainske og den kazakhstanske sovjetrepublikken samt RSFSR (Volga-regionen,Kuban og Nord-Kaukasus). |
| 1936–1938 | «Den store terroren», der Stalin tar sikte på å utrydde enhver opposisjon i og utenfor kommunistpartiet. Omfattende arrestasjoner ogskueprosesser i rettsalene fører til fengsling, forvisning og henrettelse av et stort antall mennesker. Opp mot to millioner kan ha mistet livet som direkte eller indirekte følge av terroren. |
| 1939 | Molotov–Ribbentrop-pakten undertegnet 23. august. Sovjetunionen inngårikke-angrepsavtale med Tyskland. I en hemmelig protokoll til avtalen fordeler de to avtalepartnerne seg imellom innflytelsessfærer i Finland, Baltikum, Polen ogBessarabia i tilfelle krig i Europa. |
| 1939 | Tyskland angriper Polen 1. september. Sovjetunionen angriper Polen 17. september. Polen deles mellom de to statene. |
| 1941 | Den 22. juni angriper Tyskland Sovjetunionen iOperasjon Barbarossa. Starten på det som i Russland blir kalt Den store Fedrelandskrigen (seØstfronten). Offisielle tall i Russland anslår antallet sovjetiske dødsofre som følge av krigen til 37 millioner mennesker. |
| 1941–1944 | Fra januar 1941 til januar 1944 erLeningrad (dagens St. Petersburg) beleiret av tyske styrker.Hitlers plan er å sulte ut befolkningen og deretter jevne byen med jorda. 1,1 million leningradboere dør som følge av sult, kulde og sykdom som følge av beleiringen. |
| 1942–1943 | Slaget omStalingrad (dagens Volgograd) 23. august 1942 til 2. februar 1943. To millioner falne. Sovjetarmeen tvinger de tyske okkupasjonsstyrkene til retrett. Slaget regnes som et vendepunkt iandre verdenskrig. |
| 1943 | Slaget vedKursk 5. juli til 23. august vinnes av sovjethæren, som dermed overtar det strategiske initiativet i krigen. |
| 1945 | Jaltakonferansen.Stalin,Churchill ogRoosevelt møtes for å drøfte hva som skal skje etter at krigen er over. Sovjetunionen skal kontrollere de østligste delen av Tyskland, Polen skal oppgi store landområder som tilfaller sovjetrepublikkene Ukraina, Belarus og Litauen.Øst-Preussen blir delt mellom Polen og Sovjetunionen (Königsberg, som fikk navnetKaliningrad, blir et fylke i RSFSR). |
| 1945 | To og en halv million sovjetsoldater blir satt inn i angrepet på Berlin den 16.april, og 2. mai kan en sovjetsoldat heise sovjetflagget på toppen av Riksdagsbygningen. |
| 1945–1991 | «Den kalde krigen» med to dominerendesupermakter, USA og Sovjetunionen. |
| 1948 | Etter kuppet i Praha, der kommunistpartiet tar makten i februar, er alle øst- og sentraleuropeiske land under kontroll av udemokratiske regimer som er lojale mot Moskva. Russisk er obligatorisk fag i skolen, bortsett fra i Romania. |
| 1949 | Sovjetunionen foretar prøver medkjernefysiske bomber. |
| 1953 | Stalin dør, og etter et mellomspill med kollektiv ledelse av kommunistpartiet, tarNikita Khrusjtsjov over som partisjef. |
| 1956 | Det sovjetiske kommunistpartiet avholder sin 20. kongress. Der tar Khrusjtsjov et oppgjør med store deler av Stalins undertrykkingspolitikk. Politiske fanger løslates, deporterte folkegrupper og henrettede politiske fanger blir rehabilitert. I kulturen og samfunnsdebatten innledes en såkalt «tøværsperiode» (på russisk: óttepel) med betydelige lettelser isensuren. |
| 1957 | Sputnik 1., verdens første kunstige satellitt, blir skutt opp i verdensrommet. |
| 1960 | GUlag-systemet avviklet, men fange- og arbeidsleire i avsidesliggende ble opprettholdt i mindre omfang. |
| 1961 | KosmonautenJurij Gagarin blir historiens første menneske i verdensrommet. |
| 1963 | Leonid Brezjnev tar over som partisjef og innfører politiske innstramninger. Sovjetøkonomien stagnerer. |
| 1979 | Sovjethæren intervenerer i Afghanistan. Krigshandlingene varer fram til 1989. |
| 1985 | Mikhail Gorbatsjov tar over som partisjef og innleder en omfattende reformperiode under slagordeneglasnost (åpenhet) ogperestrojka (omlegging). |
| 1991 | I juni 1991 blir det avholdt presidentvalg i RSFSR for første gang i historien, ogBoris Jeltsin blir valgt som uavhengig kandidat med 57 prosent av stemmene. I motsetning til de 14 andre sovjetrepublikkene har ikke RSFSR hatt eget kommunistparti og politiske institusjoner på republikknivå. |
| 1991 | Reformfiendtlige ledere gjennomfører kupp mot Gorbatsjov i august. Kuppet mislykkes og oppløsningen av Sovjetunionen skyter fart. Lederne for de russiske, belarusiske og ukrainske sovjetrepublikkene møtes i desember og vedtar en de facto oppløsning av Sovjetunionen. |
| 1993 | Jeltsin får støtte ved folkeavstemning. Maktkamp mellom president og nasjonalforsamling (Statsdumaen); Jeltsin setter militære styrker inn og får oppløst den folkevalgte nasjonalforsamlingen. Fortsatt ustabil politisk situasjon etter nyvalg. Ny grunnlov. |
| 1994 | Russland går inn i NATOsPartnerskap for fred, men er kritiske til at alliansen åpner for at østeuropeiske land etter eget ønske kan arbeide mot medlemskap |
| 1994–1996 | Væpnet konflikt mellom russiske regjeringsstyrker og separatister i republikkenTsjetsjenia (Den første Tsjetsjenia-krigen) |
| 1996 | Jeltsin gjenvelges som president, men er helsemessig svekket. |
| 1997 | Avtale med NATO om at tidligereWarszawapakt-land kan bli medlemmer av NATO. |
| 1998 | Jeltsin avsetter regjeringenTsjernomyrdin; Statsdumaen godtar motvilligSergej Kirijenko som ny statsminister. |
| 1999 | Jeltsin trekker seg overraskende 31. desember som russisk president og overlater makten tilVladimir Putin, som blir fungerende president. Den andre Tsjetsjenia-krigen 1999–2009. |
| 2000 | I mars vinner Putin presidentvalget allerede i første valgomgang. Politisk makt resentraliseres. Putin befester sin stilling som Russlands ubestridte leder. |
| 2003 | Putins støtteparti,Det forente Russland, oppnår to tredels flertall i parlamentet. |
| 2004 | Ved presidentvalget vinner Putin en overlegen seier med 71 prosent av stemmene i første valgomgang. Putin fortsetter å styrke sentralmakten. |
| 2004 | I september tar etnisketsjetsjenere ogingusjetere cirka 1200 personer, de fleste skolebarn, som gisler på skole nr. 1 iBeslan. Russiske myndigheter får kraftig kritikk for sin håndtering av saken, der 330 gisler mistet livet. |
| 2008 | Dmitrij Medvedev blir valgt til president og Putin utnevnt til statsminister. |
| 2008 | Russland blir medlem iG-20. Russiske styrker går inn iGeorgia. |
| 2008–2009 | Internasjonal finanskrise som Russland kommer relativt godt ut av. |
| 2011 | Valg til Statsdumaen etterfulgt av demonstrasjoner mot valgfusk. Demonstrasjonene fortsetter fram til 2013. |
| 2012 | Putin velges til president etterfulgt av politiske innstramninger, og en rekke lover som begrenser ytrings- og forsamlingsfriheten.Dmitrij Medvedev blir statsminister. |
| 2014 | Russland annekterer den ukrainske halvøyaKrim, som innlemmes i Den russiske føderasjon som to nye føderasjonssubjekter (delstater), Republikken Krim ogSevastopol. Russland støtter militært opp om separatistene iDonbas øst i Ukraina, og to «folkerepublikker» (Lugansk ogDonetsk erklærer seg uavhengige avUkraina. |
| 2014 | Internasjonalesanksjoner iverksettes mot Russland etter annekteringen av Krim. Russland setter i verk mot-sanksjoner. |
| 2015 | Etter anmodning fra den syriske regjeringen om assistanse går russiske militære styrker inn iSyria for å bekjempeDen islamske staten (IS) og andre grupper som har satt seg opp mot styret tilBashar al-Assad. |
| 2015 | Det eurasiske økonomiske fellesskap blir opprettet med sikte på tettere økonomisk samordning. Medlemsstater er Russland,Belarus,Armenia,Kazakhstan ogKyrgyzstan. |
| 2018 | Putin ble gjenvalgt som president. |
| 2018 | Pensjonsreform innføres. Den er omstridt fordi den innebærer heving av pensjonsalderen og tettere sammenheng mellom innskudd til pensjon og utbetaling. |
| 2018 | Endringer i grunnloven godkjennes avStatsdumaen og Grunnlovsdomstolen, og legges deretter ut til folkeavstemning. Endringene støttes av 78 prosent av velgerne. Endringene er likevel omstridte blant annet fordi de opphever begrensingen på antallet ganger én og samme person kan velges til president, og fordi likekjønnede ekteskap blir utelukket. |
| 2020 | Mikhail Misjustin blir utnevnt til statsminister |
| 2022 | Angrepet på Ukraina den 24. februar innebærer en kraftig oppskalering av Russlands allerede pågående krenkelser av ukrainsk territorium (annekteringen av Krim og opprettelsen av to såkalte «folkerepublikker» i Donbas i 2014). EU, USA, Japan og andre trapper opp sanksjonene mot russisk økonomi. Betydelige politiske innstramminger i Russland med ytterligere svekkelse av demokrati og ytringsfrihet. SeUkraina-konflikten. |
Les mer i Store norske leksikon
- Skrevet av:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
- VILKÅR FOR GJENBRUK:
- begrenset gjenbruk
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Holm-Hansen, Jørn; Lunde, Ingunn:Oversikt over Russlands historie iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/Oversikt_over_Russlands_historie
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forRusslands samtidshistorie
Jørn Holm-Hansen
Seniorforsker, Dr.polit., OsloMet – storbyuniversitetet
