Osen er en typisk kystkommune med mange øyer ogskjær og korte fjorder som skjærer inn i landet mot sørøst.

Dalføret Steinsdalen medSteinsdalselva er det dominerende landskapstrekket i fastlandsdelen av kommunen. Ellers fører korte daler inn i et kupert terreng med sparsomt skogdekke og snaufjell med høyeste punkt på Storheia, 600 moh. lengst i sørøst. Berggrunnen består overveiende avgneis av grunnfjellsopprinnelse.

Folketallet har gått en del tilbake sidenandre verdenskrig. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 12,5 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Hoveddelen av bosetningen ligger i nedre del av Steinsdalen og ved kysten rett utenfor. Grenda Osen med administrasjonssenter, butikker, kommunehus og kirke ligger vedSteinsdalselvas utløp.

Det er også noe bosetting på Seter nord for Svesfjorden i nord og på Skjervøyene helt i sørvest. Forbindelsen mellom Seter og kommunen forøvrig er enten med båt, eller på vei gjennom Flatanger og Namsos kommuner.

IfølgeStatistisk sentralbyrås definisjon er det ingentettsteder i kommunen. Definisjonen av et tettsted er at det er minst 200 innbyggere og at det er mindre enn 50 meter avstand mellom husene.

De viktigste næringene er jordbruk med hovedvekt på husdyrhold, fiske og virksomheter knyttet til lakseoppdrett. Industrien er beskjeden; her finnes blant annet pukkverk og plastrørfabrikk.

Osen har litevannkraftproduksjon. De tovannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 2,08gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Skipelva (i drift fra 2011), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen.

Osen har veiforbindelse med de andre bygdene sør på Fosenhalvøya ved fylkesveg 715, som fortsetter oppover Steinsdalen til Namdalseid med forbindelse videre til Namsos og Steinkjer på fylkesveg 17. Til Seter i nord går fylkesveg 766 iFlatanger.

Osen hører til Trøndelagpolitidistrikt,Trøndelag tingrett ogFrostating lagmannsrett.

Kommunen er med iregionrådetFosen regionråd sammen medIndre Fosen,Ørland ogÅfjord.

Osen kommune tilsvarersoknet Osen i Fosenprosti iNidaros bispedømme iDen norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Osen til Fosen fogderi iSøndre Trondhjems amt.

Ved Strand finneshelleristninger frasteinalderen, dyrefigurer med en storhval som midtpunkt. Ved Svesfjorden ligger Halvikhulen, med en katedrallignende åpning på rundt 100 meter.

På Vingsand ligger bygdetunet, her vises Bjørnørspelet om sommeren. Osen kirke er en langkirke i tre, bygd i 1877. Seter har en årlig havfiskefestival.

Kommunevåpenet ble godkjent i 1987 og viser et sølvfarget fiskegarn over en blå bakgrunn. Det symboliserer fiske og fiskeritilknytning.

Navnet er trolig etter en gård ved Steinsdalselvas utløp; det innerste av fjorden utenfor heter også Osen.

• Norges geografi
• Norges befolkning
• Fosen

• Osen kommune

• Sigurd Brattgjerd.Bjørnørfolket. Bind 1. Osen 1. 1993. 630 s. ISBN 82-992891-0-6. Omfatter Seter-Sundet og alle øyene i Osen
• Sigurd Brattgjerd.Bjørnørfolket. Bind 2. Osen 2. 1993. 686 s. ISBN 82-992891-1-4. Omfatter Osen Øvre Åsegg og Brattjer-kretsen
• Harald Hansen, mfl.Osen Handelsforening 100 år: 1895-1995.
• Steinar Vingsand, mfl.Osen kirke 125 år : 1878-2003. Utgitt av menighetsrådet, 2003.